I tillegg til fulltidsjobb på kundesenter, og ekstrajobb på Rica Ishavshotell bruker Lilleng mye av tiden sin på frivillig arbeid.
– Jeg er veldig glad i å føle meg nyttig, sier Lilleng, som siden nyttår har stått i Virkeligs suppekjøkken så ofte hun kan.
Engasjert
Lillengs engasjement for suppekjøkkenet er grunnen til at hun nå er nominert til Årets tromsøværing, og har gjennom loppemarkedet «Skrot gir Mot» samlet inn 21.058 kroner i år.
– Dette holder til å drive suppekjøkkenet et helt år, og vel så det. Jeg er utrolig glad for at vi har klart å få inn så mye, sier Lilleng.
Lilleng forteller at det ikke en spesiell årsak til at Virkelig har blitt en sak hun brenner for, men sier hun var skeptisk før hun startet.
– For å være helt ærlig, så var jeg et av de menneskene som svingte unna Virkelig-selgerne, og så ned i bakken når de gikk forbi. Dette skyldes nok skepsis. Man frykter jo det som er fremmed, og det var et såpass ukjent miljø.
Dette forandret seg derimot når hun tok på seg forkle og meldte seg som frivillig på suppekjøkkenet en lørdag i januar.
– Jeg fikk et inntrykk av hva de driver med, ble kjent med dem som er der og situasjonen de er i. Det er helt fantastisk, og jeg kommer til å fortsette med dette i lang tid fremover. Det er alltid god stemning, og jeg setter stor pris på både de som jobber der, og de som kommer innom, sier Lilleng og fortsetter:
– Hvis jeg ikke hadde vært på Virkeligkontoret, hadde jeg tilbragt lørdagsformiddagen foran tv-en med dårlige TV-serier og kun mitt eget selskap, sier Lilleng og fortsetter:
– Det å kunne gi fire timer av dagen for å spre glede er dermed et enkelt valg.
Skrot gir mot
Lilleng ble meget glad av nominasjonen til Årets tromsøværing, og sier dette viser at det hun gjør når fram.
– Det er en utrolig motivasjon. Jeg hadde fortsatt med «Skrot er mot» uansett, men dette gir opplegget et løft.
Lilleng fikk ideen til loppemarkedet etter å ha lest et avisoppslag om en mor og datter som ryddet i klesskapet, for så å donere pengene fra salget til en veldedig organisasjon.
– Jeg har jo mange venner, så jeg ba de rydde klesskapene sine, så jeg kunne lage et loppemarked. Men jeg er veldig glad i å tenke stort, så jeg valgte å involvere hele byen.
Dermed var det hele i gang.
– Etter jeg hadde postet det i sosiale medier var det ingen vei tilbake. Da måtte jeg gjennomføre prosjektet, sier Lilleng.
Lilleng forteller at prosjektet surrer i hodet hele året, men mangel på lokaler gjør planleggingen utfordrende.
– Jeg har ikke noe lager, så selve innsamlingen må gjennomføres den korte perioden før salget starter. Foreløpig har jeg vært heldig med et tomt lokale i Veitasenteret, men det hadde vært fantastisk med et lager så jeg kunne tatt imot klær hele året, forteller Lilleng.
Neste gang hun arrangerer loppemarked vil bli på høsten 2014.
