Omvendt voldsalarm er i praksis en fotlenke med et innprogrammert kart over et område en domfelt forbys å oppsøke.
Straffereaksjonen har vært i bruk i Norge siden 2013, men flere mener at bruken fortsatt er for lav. I fjor ble det nasjonalt lagt ned påstand om en slik fotlenke 49 ganger i domstolene, viser tall VG har fått fra Politidirektoratet
De erfaringene politiet sitter på, er imidlertid at det funker:
– Når noen først har blitt ilagt omvendt voldsalarm, kjenner vi ikke til at det har vært bevisste brudd, sier påtalejurist Siv Elise Kvamsdal i Sør-Øst politidistrikt.
Politidistriktet vil nå bruke det mer – og har satt ned et eget prosjekt med mål om å oftere be om omvendt voldsalarm i familievoldssaker som skal opp i retten.
Med en vanlig voldsalarm som bæres av den voldsutsatte, risikerer man at voldsutøveren står i døren innen de får trykket på knappen. Med en omvendt voldsalarm, skal politiet ha bedre tid til å rykke ut.
– Det gir en reell mulighet til å forebygge og forhindre noe. Det er et viktig poeng, forklarer Kvamsdal.
Erfaringen med at omvendt voldsalarm funker for å unngå at kontaktforbud blir brutt, står i sterk kontrast til hvordan et vanlig besøksforbud overholdes:
I fjor ble det ilagt flere besøksforbud enn noen gang – men slike forbud ble også brutt rekordmange ganger, viser tall VG har fått. Riksrevisjonen kalte i fjor politiets oppfølging av slike brudd for «svak». De påpekte også at omvendt voldsalarm som et beskyttelsestiltak har vært lite kjent og brukt i politidistriktene.
Egentlig skal påtalejuristen vurdere omvendt voldsalarm i saker der besøksforbudet brytes, forklarer prosjektgruppen i Sør-Øst politidistrikt.
– Likevel er det veldig mange dommer på besøksforbudsbrudd uten at det blir bedt om omvendt voldsalarm?
– Det må vi få endret på. Det skal vi i mye større grad reagere på. Vi må be retten om det, og så er det opp til retten å vurdere det, sier Kvamsdal.
Vil forebygge vold og drap i nære relasjoner
Målet er å forebygge partner- og familievold, som anses som et alvorlig samfunnsproblem i Norge og er et prioritert felt i politiet.
– Å forebygge betyr nettopp å avverge at noe straffbart skal skje. Hvis ikke kommer jo politiet inn først når noe har skjedd. Kan vi i ytterste konsekvens forebygge partnerdrapene? spør Kvamsdal.
VG har de siste ukene fortalt historien om Eline (27) som ble brutalt angrepet med kniv og kastet utfor en balkong av sin amerikanske eksmann, etter å ha brutt ut av et voldelig forhold med ham i flere år:
I en voldssak der besøksforbudet er brutt, er det grunn til å tro at også et kontaktforbud som senere kan idømmes av retten ikke vil bli overholdt uten at det også idømmes en omvendt voldsalarm, forklarer hun.
– Mer bruk av omvendt voldsalarm kan redde liv?
– Det kan det. Det er jo for å avverge partnerdrap i ytterste konsekvens.
Plasserer byrden «der den hører hjemme»
Den omvendte voldsalarmen har også flere positive følger for de fornærmede i familie- og partnervoldssakene, er erfaringen:
– Det er et tiltak som er rettet mot de som utøver vold, og ikke de som utsettes for det. Da plasserer vi byrden der den hører hjemme, sier Borghild Bjerketvedt, som jobber som forebyggende koordinator for familievold og seksuallovbrudd.
Flere fornærmede forteller at de kan slappe mer av når voldsutøveren får en slik alarm:
– De får ro til å jobbe med seg selv og leve livet sitt sånn de ønsker, uten å måtte se seg over skulderen og være redde, sier Bjerketvedt.
Forsket på bruk: – Påfallende høy terskel
Jane Dullum ved OsloMet har forsket på bruken av omvendt voldsalarm i norsk rett.
I sin siste rapport fra 2020 skriver hun at terskelen for å idømme det fremdeles er for høy.
– De dømte har en omfattende voldshistorikk, og de kan også tidligere ha utholdt straffereaksjoner. Også andre fornærmede kan ha vært utsatt for vold fra samme voldsutøver. Omvendt voldsalarm har kommet som en slags siste utvei (...) Fornærmede har dermed vært utsatt for omfattende og langvarig voldsutøvelse, skriver hun.
Til VG utdyper hun:
– Det er påfallende høy terskel for idømmelse av omvendt voldsalarm. Terskelen er også høyere enn det som var intensjonen fra lovgiver, mener Dullum.
Forskeren mener det i hovedsak skyldes tre ting: Kompetanse, ressurser og at vi har liten tradisjon for at voldsutøveren skal bære byrden av beskyttelsestiltakene.
Forskningen viste også at bruken var avhengig av enkeltpersoner i politiet:
– Det som hadde betydning for at det ble mye brukt enkelte steder var dedikerte politifolk og påtalejurister som kom i gang med bruken. De hadde god ledelsesforankring.
Riksadvokaten ved statsadvokat Tone Aase sier til VG at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at terskelen i loven for bruk er for høy.
Hun forklarer at både Grunnloven og internasjonale konvensjoner vil kunne sette grenser når det gjelder bruken:
– Både for hva slags inngrep gjerningspersonene kan utsettes for, samtidig som konvensjonene stiller krav til myndighetene om at fornærmede må beskyttes mot nye krenkelser.
Riksadvokaten understreker imidlertid at de fortsatt mener at påtalemyndigheten skal være en pådriver for bruk av omvendt voldsalarm i saker der det er hensiktsmessig.
Inngripende tiltak – kan måtte flytte
Ved å oftere påstå omvendt voldsalarm i retten håper politiet i Sør-Øst å få testet hvor listen skal ligge.
– Vi kan ikke underkjenne at det er et inngripende tiltak og i noen tilfeller for inngripende.
Samtidig kan det være avgjørende for at et kontaktforbud ikke skal brytes, forklarer prosjektgruppen.
– I retten er det til syvende og sist et spørsmål om hva som skal veie tyngst: Den voldsutsattes rett til å ikke bli krenket på nytt, eller voldsutøverens rett til å bevege seg der han vil?
Forbudssonen kan i praksis føre til at domfelte må flytte fra huset sitt og bytte jobb og lege om det ligger innenfor sonen. Det finnes flere dommer der nettopp det å flytte fra hjembyen har blitt konsekvensen.
Slik skal politiet øke bruken av omvendt voldsalarm
Politiet vil nå at spørsmål om omvendt voldsalarm skal bli en rutine når politiet får familievoldssaker i fanget. De vil skolere hele etaten og gjøre det mindre avhengig av enkeltpersoner.
Selv om det er vanskelig å tallfeste noe, er påtalejurist Kvamsdal sikker på en ting:
– Handlingsrommet er større enn det vi har beveget oss i til nå.
Kvamsdals oppfatning er at omvendt voldsalarm er et «ukjent farvann» og fremstår litt datateknisk for mange, i motsetning til besøksforbud som ofte brukes som et forebyggende tiltak når straffesaker etterforskes.
– I en travel hverdag kanskje man faller for fristelsen til å tenke at et vanlig kontaktforbud er nok. At man velger den enkleste veien, sier Kvamsdal.
Politiet håper imidlertid at forebyggingen skal starte allerede tidlig i en etterforskning, for eksempel når de forkynner et besøksforbud.
– Allerede da kan vi fortelle om at dersom det brytes, kan de bli ilagt omvendt voldsalarm senere, med de konsekvensene det har. Det i seg selv kan ha en forebyggende effekt, sier Bjerketvedt.
Rettelse: VG skrev først at Riksadvokaten ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at terskelen i loven for bruk av omvendt voldsalarm er for lav, men det skulle stå høy. Saken ble rettet 11.04.2023 klokken 09.30.