– Det er bare så urettferdig, sier kvinnen.
VG velger å anonymisere henne av hensyn til familien.
– Det er så urettferdig fordi jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har bare gjort mitt beste for å være en god mor og gjøre det som er best for barna mine, forteller hun.
Hun sitter på krisesenteret i Tromsø, som var hjemmet hennes i over elleve måneder fra nyåret 2021 etter at myndighetene på Svalbard oppdaget hvordan forholdene var i hjemmet og bestemte at barna måtte flyttes.
I underkant av to år senere ble eksmannen dømt for fysisk og psykisk mishandling med vold, trusler og kontrollerende atferd mot kvinnen over en periode på tre år og tre måneder. Mannen ble også dømt for mishandling mot ekskonas fire barn i deler av denne perioden, der to av dem ifølge dommen også ble utsatt for fysisk vold.
Mannen bestrider hendelsene som påstås i denne artikkelen på det sterkeste, opplyser hans forsvarer Thomas Hansen til VG.
Dommen er anket til lagmannsretten fordi mannen hevder seg uskyldig dømt, og skal opp for full ny prøving senere i vår. Den er derfor ikke rettskraftig.
– Det er ingenting som er verre enn å oppleve seg uskyldig dømt, og saken er naturlig nok til stor belastning for min klient, sier Hansen videre.
Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere nå:
– Ettersom saken skal prøves fullt ut i lagmannsretten og det vil bli fremlagt ytterligere bevisførsel der, så ønsker man ikke prosedere saken ytterligere i media.
Sendes ut av Norge
I løpet av de to årene som har gått siden kvinnen og barna flyttet fra eksmannen på Svalbard, har hun forsøkt å få oppholdstillatelse for seg selv og barna i Norge.
Men svaret er nei. Først fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Deretter fra Utlendingsnemnda (UNE).
Det enkle svaret er at utlendingsloven ikke gjelder på Svalbard.
I utlendingsloven finnes det en paragraf som skal sikre at utlendinger som har hatt godkjent oppholdstillatelse fordi de har vært gift med en nordmann, kan få godkjent opphold på selvstendig grunnlag hvis det er grunn til å tro at de har blitt mishandlet i forholdet sitt.
Men fordi kvinnen har bodd på Svalbard, der utlendingsloven ikke gjelder, faller hun utenfor loven som skal sikre kvinner som blir mishandlet oppholdstillatelse dersom de bryter ut av relasjonen.
«Siden du ikke har hatt oppholdstillatelse og tilknytning til Norge, er ikke formålet med denne tillatelsen til stede i ditt tilfelle», skriver UNE i avslaget.
UNE har så vurdert om det foreligger «sterke menneskelige hensyn» som bør gjøre at hun får bli likevel.
«Etter en helhetsvurdering legger ikke UNE avgjørende vekt på dette forholdet i saken. Mishandling og problemer i samlivsforhold gir vanligvis ikke grunnlag for oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn», skriver de i sitt endelige avslag.
Kvinnen og familien fikk først utreisefrist 10. mars, men har siden fått bekreftet at de får bli i Norge til etter at lagmannsretten er ferdig med ankebehandlingen av familievoldssaken og skoleåret er slutt i juni.
Advokat: – Skal vi ha det sånn?
Det er advokat Beate Arntzen som har hjulpet kvinnen med å klage på avslagene. At denne loven ikke gjelder på Svalbard, kan godt være juridisk riktig, men bør stilles spørsmål ved, mener hun:
– Vi må stille oss spørsmålet: Skal vi ha det sånn? Om kvinner og barn på Svalbard skal være så utsatte at de kanskje ikke tør å si ifra om vold i nære relasjoner fordi de risikerer å bli sendt tilbake?
Arntzen har erfaring med mange familievoldssaker og sier at mishandlingsparagrafen brukes relativt ofte i saker på fastlandet, der voldsutsatte får opphold på selvstendig grunnlag.
– Hadde hun vært gift med en mann fra fastlandet, hadde ikke dette vært et problem, mener advokaten.
Arntzen regner med at flere enn denne enkeltfamilien har vært i denne situasjonen – og at flere vil komme dit.
– De som da lurer på om de skal tørre å anmelde en partner eller ektefelle vil jo tenke seg nøye om når de ser resultatet av denne saken. Antagelig vil mange velge å bli i et forhold med vold istedenfor å reise tilbake til et hjemland med fattigdom.
– Må ta denne problemstillingen på alvor
Daglig leder for krisesenteret i Tromsø, Hanne Stenvaag, mener familien ville fått opphold på bakgrunn av saken dersom dette hadde skjedd på fastlandet. Ordningen er blant annet er begrunnet i internasjonale forpliktelser, understreker hun.
Derfor lurer hun i lys av denne saken på om internasjonale konvensjoner i det hele tatt gjelder på Svalbard.
Hun viser til spesielt Istanbul-konvensjonen og FNs kvinnekonvensjon som skal bekjempe vold mot kvinner og sikre kvinners rettigheter.
– Hvordan kan vi leve med å ha et norsk samfunn på Svalbard, uten å ivareta flere internasjonale forpliktelser? sier Stenvaag.
– Jeg vet ikke hva norske myndigheter skal gjøre, men de må ta denne problemstillingen på alvor. Terskelen for å be om hjelp blir forferdelig høy hvis resultatet av det er at du må reise hjem til hjemlandet, sier hun.
VG har stilt justisministeren flere spørsmål om lovverket på Svalbard og om beskyttelse av utenlandske kvinner som blir utsatt for mishandling i nære relasjoner der, men de har ikke svart på dem og viser til at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
I en kommentar skriver imidlertid departementet at «særlige rammer» gjelder for forvaltning av øygruppen. Det innebærer blant annet at utlendinger ikke trenger visum eller oppholdstillatelse på Svalbard, og heller ikke opparbeider seg rettigheter til Fastlands-Norge, skriver de.
Truet med fengsel og barnevern
I tingretten før jul ble mannen dømt for gjentagende vold mot kvinnen i en periode på over tre år. Etter rettens syn har volden, truslene og «øvrige krenkelser» resultert i at hun har måttet leve under et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for nye hendelser, står det.
Kvinnens fire barn er også fornærmet i saken, men mishandlingen har pågått over kortere perioder for dem. To av dem er ifølge dommen heller ikke utsatt for fysisk vold, men skremmende atferd og det at de har vært vitne til fysisk vold mot sine søsken.
Basert på det retten har lagt til grunn er det ikke tvil om at de fornærmede «kontinuerlig fryktet nye krenkelser fra hans side», står det.
Flere ganger har han truet kvinnen med at hun vil bli fratatt omsorgen for barna, ifølge dommen. Han sa også at hun ville havne i fengsel, ifølge dommen og et barnevernsnotat.
Var redd for å bli straffet
Kvinnen forteller at hun hadde vært i kontakt med barnevernet på et tidligere tidspunkt i forbindelse med en annen sak, men den gangen valgte å ikke fortelle dem om det hun senere fortalte om i politiavhør.
– Jeg tenkte kanskje det var sant at jeg ville havne i fengsel, så jeg valgte å ikke si noe, forteller hun.
I dommen understreker retten avhengighetsforholdet kvinnen og barna har stått i overfor mannen:
De var helt nye i Norge, uten kjennskap til hverken språk, mulighet til egen inntekt eller kunnskap om retts- og velferdssystemet. De hadde ingen mulighet for egen inntekt, og var avhengig av å bli forsørget av mannen, står det i dommen.
– Hennes eneste alternativ til å bli værende i forholdet med tiltalte, har vært å reise tilbake til en tilværelse i fattigdom, står det videre.
Kvinnen forteller at det er flere grunner til at hun ikke vil reise tilbake. Blant annet har eksmannen vært der i etterkant av bruddet, og hun frykter for sin egen og barnas sikkerhet ved å reise tilbake.
Mannens forsvarer Thomas Hansen bekrefter at tiltalte har vært flere ganger i kvinnens hjemland.
– Men at dette skal skape vanskeligheter for henne kan en vanskelig å forstå, sier han til VG.
I ingressen sto det først at kvinnen levde sammen med sin nå voldstiltalte ektemann på Svalbard i over tre år, men fordi de også oppholdt seg i kvinnens hjemland i perioder i løpet av denne tiden, er «på Svalbard» fjernet fra ingressen. Rettelsen ble gjort 13.04.2023 klokken 15.22.
PRESISERING: På forsiden av VG.no ble tittelen «forlot voldstiltalt ektemann» på et tidspunkt endret til «forlot voldelig ektemann». Mannen er dømt for mishandling av kvinnen og hennes fire barn, men har anket saken til lagmannsretten. Endringen ble gjort natt til 13. april 2023.
VG skrev først at endringen i fronthenvisningen vi har presisert over ble gjort natt til 14. april 2023. Det riktige er at den ble gjort natt til 13. april 2023. Rettelsen ble lagt inn 21.04.2023 klokken 14.23.