17. mai 1945: Denne dagen ble spesiell for alle som opplevde krigen. Da kunne folk fritt opptre med norske flagg og gå i tog, synge nasjonalsanger, og glede seg over at vi igjen var blitt herre i vårt eget land. Dette gjaldt også for de mange kor i Tromsø, blant annet Tromsø Arbeiderforenings Mandskor.

Hva har så et kor med en nasjonaldag å gjøre? Da må vi litt tilbake i tid.

Tromsø Arbeiderforenings Mandskor, som i dag er ett av Norges eldste aktive kor, ble stiftet i 1872. Den gang lå Norge under Sverige. Korbevegelsen kom til å spille en viktig rolle for å utvikle nasjonalfølelsen i det samhold som skapes for sangere og publikum gjennom felles sangopplevelser.

Den versjonen av «Ja, vi elsker» som vi bruker i dag ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1863 og tonesatt av Rikard Nordraak samme år. Sangen ble urfremført av Den Norske Studentersangforening 17. mai 1864 i anledning 50-års jubileet for Grunnloven fra 1814.

Tromsø Arbeiderforenings Mandskor hadde 150-års jubileum i 2022. Under siste verdenskrig var det stor aktivitet i koret. Koret var stadig på flyttefot da tilgang til øvingslokalene ble hindret eller lokalene rekvirert av myndighetene.

Våren 1940 var det riktignok ikke aktivitet i koret siden mange av sangerne var innkalt i militæret og flere deltok i kampene på Narvik-fronten. Men selv om Norge kapitulerte i 1940 ga ikke koret opp. Ja, det var på det meste oppe i hele 55 sangere som jevnlig øvde i koret under krigen.

Bildet er fra Tromsø Domkirke, og viser koret i 1940. Sanger som «Norge, mitt Norge», «Gud signe vårt dyre fedreland» og andre sanger med fokus på Norge som eget selvstendig land, ble fremført. Koret hadde i perioden 1940–45 hele 43 opptredener i Tromsø og i fylket.

I de baltiske landene var korsangen av meget stor betydning for frigjøringen av disse landene da en lenke med hender fra mer enn en million syngende mennesker ble dannet i august 1989, helt fra Tallinn til Vilnius. Folket i de baltiske landene hadde over mange tiår fått merke hva det ville si å være fratatt sin selvstendighet ved at de ble underlagt et annet regime. Sangen har vært og er fortsatt viktig for å skape og ikke minst vedlikeholde menneskers identitet i et fritt land.

I dag er det igjen krig i Europa, men vi er heldige som kan feire vår nasjonaldag i frihet fra nettopp krig og elendighet.

Tenk derfor på det neste gang du hører et sangkor: Deres toner har gjennom årene gitt oss en stolthet over at vi har vår egen bestemmelsesrett fundamentert på vår egen Grunnlov.

Etableringen av de mange mannskor på midten av 1800-tallet ble også viktig for vår kollektive identitet og frigjøring fra Sverige i 1905. I diktet «Å, eg veit meg eit land» kan vi nærmest ta og føle på Elias Blix sin lengsel mot sitt barndoms Nord-Norge. Sangen omtales i dag som «Nord-Norges nasjonalsang». Den ble tonesatt i 1903 av Tromsø Arbeiderforenings Mandskors dirigent i perioden 1883-1897: Adolf Thomsen.

17. mai 2023: På nasjonaldagen har koret i mange år sunget under gudstjenesten i Tromsø Domkirke. Så også i år, men nå under korets nye kvinnelige dirigent Hijoo Moon.

I dag tar mange av oss friheten for gitt. Men faktum er, slik vi ser det fra Ukraina eller fra andre deler av verden, at vi må kjempe for denne friheten. Å synge i et kor, eller å lytte til korsangen gir oss et rom for ettertanke og takknemlighet for det vi har fått oppleve i tiden som er gått, og rom for tanker om tiden som ligger foran oss.