Tromsdalen videregående skole har nesten 700 elever. Vanligvis er helsesøster til stede to dager i uka, og i september bare hver torsdag og annenhver mandag. Dette er ikke et ukjent fenomen, ifølge tredjeklassingen Ragnhild Kristoffersen (17).

– Det skjer ofte at vi ser på informasjonsskjermen, og så står det at helsesøster ikke er til stede. Det er veldig synd.

– Verst i klassen

Ifølge en undersøkelse gjort av VG i 2014 er Tromsøs videregående skoler en av de verste i klassen når det kommer til helsesøstertjenesten.

– Bare Drammen og Fredrikstad er verre. Her i kommunen har vi ei helsesøster per 1550. elev, og det er altfor lite. Jeg vil at døra til helsesøster skal være åpen hver dag.

Avviser påstandene

Byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn, avviser påstandene om at Tromsø kommune er en av verstingene i skolehelsetjenesten.

– Det er helt, helt feil. Da vi overtok styringen lå vi under Statens anbefalte nivå, men nå har vi nesten nådd det målet. Vi er ikke dårlig sammenlignet med andre kommuner.

Amdal Fyhn forteller om det hun mener er et strålende tiltak som de har fått til.

– Vi har brukt alle de statlige midlene til rett formål, og i tillegg har faktisk kommunen bevilget egne midler til tjenesten. Det har i år blitt tilsatt syv nye helsesøstre i kommunen, og alle disse er ute i jobb nå.

Tverrfaglig team

Hofsøy er glad for å høre at de statlige midlene ikke har gått til andre satsingsområder, men mener likevel at arbeidet er langt fra ferdig.

– Frafallet og den generelle psykiske helsen blant ungdom i Tromsø vitner om at skolehelsetjenesten er altfor dårlig. Derfor går Ap inn for en prøveordning på der vi setter inn tverrfaglige team på noen av skolene. Teamet skal bestå av både helsesøstre og helsebrødre, psykologer, sosionomer og andre relevante yrkesgrupper, som skal gi oppfølging til de elevene som trenger det.

Amdal Fyhn er helt enig med Hofsøy i at skolehelsetjenesten bør styrkes, og stiller seg positiv til Arbeiderpartiets ønske om en prøveordning.

– Vi er helt på linje i den saken. Vi har psykologer i skolehelsetjenesten, men vi burde hatt flere. Det er et utrolig viktig område som vi må satse på, og det er noe vi må jobbe sammen for.

– Vi har ingen å gå til

For Kristoffersen og hennes medelev, Andrea Selnes (18), oppleves tilbudet som mangelfullt.

– Helsesøsteren er der så sjeldent at mange føler at problemene deres ikke er store nok til å benytte seg av tjenesten, fordi det alltid finnes noen som trenger det mer enn dem, sier Kristoffersen.

– Lærerne sender oss ofte til rådgiveren hvis vi har noe vi vil snakke om, men psykisk helse og personlige problemer er jo ikke helt innenfor deres arbeidsområde. Når helsesøster ikke er her, har vi egentlig ingen å gå til, supplerer Selnes.

Hofsøy reagerer på det hun mener er en åpenbar feilprioritering i nasjonal politikk.

– Det vil koste én milliard å få alle helsesøstrene vi (i Arbeiderpartiet, journ.anm.) ønsker. Det er jo mye penger, men samtidig ikke. Det er jo tross alt slik at regjeringen gir seks milliarder i skattekutt til de fem prosent rikeste i landet. Jeg skulle gjerne sett at én av disse milliardene ble brukt på å gi ungdom et ordentlig psykisk helsetilbud på skolene.

Lavterskeltilbud: Andrea Selnes (18, til venstre), Marta Hofsøy (Ap) og Ragnhild Kristoffersen (17) vil gjerne ha flere helsesøstre, helsebrødre og psykologer inn i skolen, slik at tilbudet blir mer tilgjengelig for ungdommen. Foto: Eline Tylden
VIKTIG SAK: Byråd Anna Amdal Fyhn for utdanning mener at kommunen har gjort en strålende innsats for skolehelsetjenesten, men at tilbudet fortsatt kan og bør styrkes. Foto: Carina Hansen