– I fjor var det 28 prosent, som er en høy andel siden vi ikke har eget krematorium i Tromsø, sier kirkeverge Kristin Stang Meløe.

Det vanligste er fremdeles at urnen som asken ligger i, settes ned i jorden – på lik linje med en kiste.

– Forskjellen er at man i stedet for å grave ut en stor grav, setter urnen ned i et lite hull. Det er en veldig arealeffektiv løsning, spesielt i byer med begrenset plass, sier Meløe.

Det man imidlertid må være klar over, er at man ved kremasjon må velge hva som skal skje med asken.

– Det er to alternativer. Enten må asken spres, eller så må urnen begraves på kirkegården. Velger man det første, betyr det at de pårørende ikke vil få en grav å gå til på kirkegården, sier Meløe.

Ved kremasjon det altså ikke både og – men enten eller.

– Det er ikke tillat å dele opp asken. Den må enten spres eller settes i jorda. Velger man å spre asken, foregår det uten kirkelig medvirkning, sier Meløe.

Tromsø ligger i dag litt under landsgjennomsnittet for kremasjoner, som er 38 prosent. Meløe tror imidlertid flere vil benytte seg av det, når byen får eget krematorium.

– Hvis man sammenligner med Bodø, som faktisk har eget krematorium, har de kun 16 prosent. Dermed virker det å være godt innarbeidet i Tromsø allerede. Når vi får krematorium her, tror jeg befolkningen i Tromsø er klar for å bruke det, sier hun.