Rekorden står seg fremdeles, og de fleste håper vi aldri når samme snømengder igjen.
Årets april har gitt oss både vår og vinter. Helt i tråd med normalen. Men da vårfølelsen etablerte seg tidlig i måneden, ble nedturen stor da vinteren slo tilbake med full kraft.
Men kontrasten er likevel stor til samme dato for 25 år siden. Snødybden i Tromsø i dag er nemlig «bare» 48 cm. Knappe to meter mindre enn den 25 år gamle rekorden.
(Se bildeserie av noen av Klaudius-tegningene fra snøvinteren 1997).
Husker godt
En som husker denne dagen for 25 år siden godt, er maskinentreprenør Herbjørn Nilsen.
Hans firma hjalp til med å grave unna snø i bakgårder der andre maskiner ikke slapp til i dagene for 25 år siden.
Episoden med den fortvilte mannen husker han godt.
– Hehe. Ja, jeg måtte tenke tilbake på den hendelsen da jeg ble klar over at det i dag er 25 år siden, sier han.
– Han hang etter bilen min med bare nevene, og fortalte at jeg måtte komme å rydde eiendommen hans for snø, for nå satt kona inne og gråt, mimrer han.
– Det var blodig alvor da, men i ettertid må man selvsagt flire av det. Det gikk jo tross alt bra. Men den gangen måtte man påta seg rollen som både snørydder og psykolog, fortsetter han til enda mer latter.
«Kor i svart’n …»
Nilsen sier firmaet hans Herbjørn Nilsen AS normalt graver i jorda, men at de i de vanvittige snødagene for et kvart århundre siden ikke kunne grave annet enn snø.
– Det var helt vilt. Vi ble nedringt av folk. Det var nedsnødd overalt. Og det var jo alvorlig for flere huseiere, da forsikringsselskapene hadde påpekt at gårdeiere selv var ansvarlige for å få ryddet unna snøen. Det mange fryktet var at det skulle bli skader på hus og eiendom da tiningen begynte, og at eventuelle forsikringsoppgjør skulle bli redusert, forteller han.
Han synes det er artig å se den 25 år gamle avisreportasjen igjen.
– Snørekorden er jo en hendelse som har brent seg inn i hos folk. I hele Norge, faktisk. Til stadighet hører jeg folk snakke om snørekorden i Tromsø. Og det var vel da tromsøværingene for alvor begynte å tenke: «Kor i svart’n e det vi bor», flirer han.