I 30-årsperioden fra 1961 til 1991 varte i gjennomsnitt en vinter i Tromsø 160 dager. For de påfølgende 30 årene – fra 1991 til 2021 – har tallet sunket dramatisk. Gjennomsnittsvinteren i denne perioden er kun på 138 dager, altså 22 dager kortere.
Det viser tall fra Meteorologisk institutt som har gjennomgått statistikken for hele landet.
For å regnes som vinter må et døgn ha temperaturer lavere enn null grader.
De kortere vintrene er en effekt av klimaendringene, og det er ikke kun i Tromsø som den kalde sesongen er blitt kortere.
– Både i Oslo og Tromsø ser vi at vintrene har blitt 22 dager kortere, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Helga Therese Tilley Tajet, i en pressemelding.
Enkelte steder i landet har vinteren bokstavelig talt smeltet hen. På Sør- og Vestlandet er det flere steder ikke lenger vinter noen deler av året.
Statistikken viser eksempelvis at steder som Kristiansand, Lyngør og Jomfruland de siste 30 årene ikke har hatt vinter – til forskjell fra perioden 1961 til 1991 da de tre stedene hadde henholdsvis 83, 61 og 82 dager med temperaturer under null.
Minst endring har man hatt på Røros, der antall vinterdager er gått ned med kun to.
Tajet varsler at de kortere vintersesongene er kommet for å bli.
– Det vil være noen kalde vintre også i årene fremover, men de blir ikke like kalde som de pleide – og de vil komme sjeldnere og sjeldnere, sier hun.
Hittil i år har vinteren vært mer som en tradisjonell vinter å regne, viser tallmaterialet. Et såkalt «blokkerende høytrykk» har ligget over store deler av landet i flere uker, noe som har ført til lavere temperaturer over lag.
Det er imidlertid nettopp noe midlertidig, sier statsmeteorolog Bente Wahl i pressemeldingen. Ifølge henne er ikke de lave temperaturene et bevis for at klimaendringene ikke er reelle.
– Desember var våt og mild, og november var den varmeste noen gang målt. I tillegg var 2020 som helhet det varmeste året vi i Meteorologisk institutt har målt, i en serie tilbake til 1900, sier Wahl