Denne saken er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her!
– Hva «ungdomsspråk» er? Man kan forstå begrepet på to ulike måter - enten kan det referere til språket man bruker i en periode av livet der man er ungdom, eller så kan det brukes om en ungdommelig språkstil. Også voksne kan bruke ungdommens uttrykksformer - enten fordi man som voksen plukker opp det ungdommen gjør, eller at ungdommen selv blir voksen og fortsetter å bruke en del av begrepene de brukte i ungdomstiden, forklarer professor i nordisk språkvitenskap på UiT, Hilde Sollid.
Hun mener at man særlig tenker på sleng og engelske uttrykk, når man tenker på ungdomsspråk.
– En del av dette legger vi fra oss når vi blir eldre, og har behov for å uttrykke oss mer presist, enten i studier eller på jobb, sier hun.
Populærkultur
En del av uttrykkene - kanskje særlig de engelske - kommer med populærkulturen.
– De kommer fra musikk, mote, idrett, spill... Det er på ingen måte lett å forutsi hva som kommer til å bli populært hos ungdom, men uttrykkene er ofte koblet til det de gjør. Hvis de for eksempel er opptatte av å spille, vil de hente mye inspirasjon derfra. I flerspråklige miljøer vil også uttrykk fra andre språk enn engelsk komme inn, sier Sollid.
Forskjeller
Ifølge Sollid er ikke ungdomsspråk et byfenomen, men noe som er like utbredt på bygda.
– Det sprer seg i ungdomskulturen gjennom for eksempel musikk og spill, og derfor kan det også være påfallende likheter fra sted til sted. Gjennom spill plukker man særlig opp forkortelser, som brukes til å chatte og kommunisere, og som derfra kan spre seg og brukes ellers også, sier hun.
Sollid tror årsaken til at det utvikler seg et eget «ungdomsspråk» i stor grad handler om behovet for en språklig identitet.
– Ungdom bruker språket som uttrykksmiddel for identitet. Det gjør vi alle. Det handler om å uttrykke en tilhørighet til en gruppe, og for ungdom handler det kanskje også om å være i opposisjon til voksne.
Legger om
Voksne og eldre kan kanskje ha problemer med å henge med i ungdomsspråket - på sleng, forkortelser og engelske uttrykk.
– Ungdom må gjerne legge om når de snakker med voksne. Vi lærer oss tidlig å bruke ulike uttrykksformer i ulike kontekster. Vi vet for eksempel at ungdom legger fra seg bannskap når de snakker med foreldre eller besteforeldre. Det gjelder nok også de mest interne uttrykkene.
En del av de engelske uttrykkene kan få lokalt innhold, og dermed bli enda vanskeligere å henge med på.
– Og det med forkortelser, som kanskje særlig hører hjemme i spillverden og på Youtube, vil nok en del ha problemer med å tolke, tror Sollid.
Hun opplever ungdomsspråket som kreativt.
– Noen uttrykk lever og har et godt liv - selv utover ett år. Et eksempel der er «LOL», som begynner å bli veldig gammelt, men fortsatt lever. Men det er kanskje et ord som ungdom i dag føler er utdatert?
Bruker mye forkortelser
Kongsbakken-elevene Morgan Andersen (17), Arjun Acharia (16), Simone Stendal (16), Amund Aspaas (16), Nico Jensen-Connel (16) og Øystein Dalbakk (17) opplever ofte at voksne ikke forstår uttrykkene de bruker.
– Vi ungdommer bruker mer engelsk, og snakker kanskje også litt styggere enn det voksne gjør, sier Simone Stendal (16).
– Dessuten bruker vi flere korte uttrykk. For å gjøre det enkelt og komme raskt igjennom det vi skal si, supplerer Morgan Andersen (17).
Vennegjengen tror ofte at voksne ikke forstår uttrykkene og forkortelsene som ungdom bruker, og som gjerne er hentet fra film, TV eller internett.
– Det kan godt hende man forsøker å snakke annerledes når man snakker med voksne. At man ikke snakker så stygt, snakker saktere og ikke bruker så mye sleng og «moderne» ord, sier Arjun Acharia (16).
– Ungdom bruker nok mye engelske banneord i dag, tror Nico Jensen-Connel (16).
– Ellers er det mye «SMS-språk». Som forkortelser, legger Øystein Dalbakk (17) til.
Kleint
– Er det noen ord som voksne tror er ungdomsspråk, men som er helt ut?
– Ja! Sånn som «Skjera». Det er så kleint når foreldrene mine sier det, mener Stendal.
– Og «LOL» er ferdig, sier Amund Aspaas (16).
– Ja, det bruker man bare ironisk, legger Stendal til, som allikevel innrømmer at hun sier det av vane.
– Og det er ingen som sier «YOLO» og mener det nå. Ingen! Det varte bare i to uker, ler Jensen-Connel.
– Ungdomsspråket endrer seg jo hele tiden så det er nok vanskelig for eldre å henge med. Jo yngre man er, jo lettere er det å lære, sier Andersen.
– Når de voksne har lært det språket som var kult, er det ikke kult lengre, fortsetter han.
Selv bruker gjengen mye forkortelser som WTF, TBH, TMI, IMO, IRL, BRB og ELNS - men mest skriftlig, når de chatter for eksempel på Facebook.
– De sier blant annet «fett». Det liker vi ikke.
Inger Lilleeng (83) og Aud Hansen (82) har begge barebarn i ungdomsalder, og kjenner til flere av uttrykkene ungdommer bruker.
– Det vi forbinder med ungdomsspråk er litt sånn fancy språk. «Fett» sier de blant annet, og det liker jeg ikke at de sier, forteller Lilleeng.
– Hvorfor ikke det?
– Nei, når vi sier «fett» så tenker vi jo på noe annet, så det liker vi ikke.
– Men jeg synes ikke det er så mye som barnebarna mine sier som er vanskelig å forstå. Jeg bruker mye av de ordene som de bruker, sier Hansen.
– Ungdommene har mye i språket som har kommet fra engelsk. Og så sier de ofte «ja, ikke sant», legger Lilleeng til.
– Men når de snakker med besteforeldre så tror jeg de tar seg litt sammen og snakker litt penere. Når tenåringene snakker med hverandre har de nok et helt annet språk.
