VG møter 23-åringen i sentrum av Tromsø. Hun har bodd flere steder i Nord-Norge i løpet av livet, men store deler av skoletiden hadde hun her. Nå er hun tilbake som student.
Eira hadde ingen skuespillererfaring før hovedrollen i NRKs nye dramaserie «Vi lover et helvete». Nærmest ved en tilfeldighet ble hun invitert på audition – og kapret rollen.
– Den ene dagen fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet inn på jusstudiet i Tromsø, som jeg har hatt kjempelyst til lenge, og den neste fikk jeg tilbud om rollen som Elin, forteller Eira.
Samenes nasjonaldag i dag, 6. februar: Send inn din hilsen her
Likhetstrekk
Serien følger Daniel og Elin, som møtes ved en tilfeldighet og forelsker seg. Men de to står på hver sin side av en konflikt om gruvedriften i den fiktive bygda Utfjord i Finnmark, og det blir det problemer av.
I løpet av en uke etter at de første episodene av «Vi lover et helvete» ble sluppet, hadde 317.000 fått med seg episode 1, ifølge NRK.
– Da regissøren fortalte meg om serien og rollen første gang, tenke jeg at det var veldig kult. Man skulle nesten tro karakteren var basert på meg, sier Eira.
Både virkelighetens Aili og seriens Elin studerer i Tromsø, begge er fra reindriftsfamilier, og de står for mange av de samme tingene.
Lik karakteren Elin, er også Aili engasjert i samers rettigheter, selv om hun har andre måter å uttrykke engasjementet på.
Mens Elin demonstrerer foran gruven som truer beiteområdet til familien, er Ailis metode å løfte frem rettighetskampen på andre måter, blant annet gjennom TV-rollen.
– Det er jo en av hjertesakene mine, å kjempe for samers rettigheter, spesielt innenfor de tradisjonelle næringene.
– Blitt et viktig tema
Torjer Olsen er professor og instituttleder for Senter for samiske studier ved UiT – Norges arktiske universitet. Han tror det er av stor betydning at det lages serier og filmer som «Vi lover et helvete» og «Ellos eatnu – La elven leve».
Sistnevnte hadde kinopremiere før helgen, og handler om kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget i 1979.
– At disse to produksjonene kommer samtidig, er jo et tegn på at dette er blitt viktige temaer. Ikke bare i samisk sammenheng, men i majoritetssamfunnet også, sier Olsen.
Han tror formen – fortellinger om politiske rettighetsspørsmål, miljøvern og samisk identitet, pakket inn i en kjærlighetshistorie – gjør at serien og filmen treffer bredere.
– Tidligere har samer ofte blitt fremstilt ganske svart-hvitt, men her leverer de et nyansert bilde av en samisk hovedfigur, sier Olsen.
Karakterene reflekterer godt hvordan situasjonen er for mange unge i dag, tror han.
– Hverken Elin i serien eller Ester i filmen er «perfekte» samer, men de åpner opp for at det er flere måter å være samisk på. Det er litt nytt.
Historisk dom
Som i serien, har Aili Kristine Eira og familien opplevd at utbygging utfordrer reindriften.
I virkeligheten er det et vindkraftprosjekt som kan true familiens sommerbeiteområde. Foreløpig har ikke prosjektet blitt noe av, kanskje som en konsekvens av Fosen-saken.
I en enstemmig dom fra 2021, slo Høyesterett fast at utbyggingen av to vindkraftverk, et i Åfjord og et på Fosen, er satt opp i strid med urfolksrettighetene fordi de krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
Eira tror dommen er viktig også for pågående og fremtidige saker om inngrep i samiske områder.
– Forvaltningen må ivareta de folkerettslige forpliktelsene Norge har overfor samiske reindriftsutøvere på en bedre måte, sier hun.
Hun er takknemlig for å ha fått vokse opp i en familie av både reindriftssamer og sjøsamer. Mens faren hennes har rein, har moren vokst opp i en fornorsket familie. Hun tok det samiske språket tilbake i veldig ung alder.
– Mange forbinder samer med reindrift, men flertallet av samer driver ikke med rein, sier Eira.
Ble ikke lyttet til da han snakket samisk: – Respektløst
For henne er likevel reindriften en stor del av hennes oppvekst og identitet.
– Jeg er glad for den tilknytningen jeg har fått til naturen. Jeg tror jeg har en annen forståelse og et annet forhold til naturen enn det mange andre kanskje har.
– Vet ikke om de kommer til å ha et yrke
Emilie Biti-Jessen, nestleder i organisasjonen Noereh for unge samer, er glad for at NRK har laget en serie hvor urbefolkningen står sentralt.
– Det er fint at serien viser frem samisk kultur på ulike måter. Man må liksom ikke ha på seg kofte for å være med i miljødemonstrasjoner, selv om man er same.
Biti-Jessen tror det kan bidra til å bryte ned fordommer mot samer når serier som denne når ut til et større publikum.
– Og så er det fint å få en ungdomsserie som er laget litt for dem som opplever dette, og som kan kjenne seg igjen i kampen Elin kjemper for beiteområdene, sier hun.
– Vi ser jo hvordan spesielt unge er bekymret for fremtiden for reindrift, for eksempel. De vet ikke om de kommer til å ha et yrke fremover.
Lei stereotypier
Ved siden av studier jobber Eira som samisklærer på barneskoler i Tromsø. Hun blir rørt av at mange ønsker å ta tilbake språket.
– Det er veldig fint å se. Jeg blir skikkelig stolt.
23-åringen tror unge er mer åpne og fordomsfrie mot samer enn mange voksne. Hun opplever at folk stort sett bare er positive, og nysgjerrige på bakgrunnen hennes.
– Men noen gang når jeg møter folk, gjerne på fest, og det kommer frem at jeg er same, så kan det komme stikkende vitser, sier hun, og legger til:
– De som forteller dem syns jo de er veldig morsomme og tenker at jeg kommer til å le, men så er det jo ofte ikke så morsomt.
23-åringen er lei av stereotypiene som er knyttet til samer.
– Det er så mange som ser på samer på en spesifikk måte, og som tror alle samer er like, sier Eira, og legger til:
– Det er jo naturlig, fordi alle har et bilde av hvordan ulike grupper er. Men ofte er det negative stereotypier folk forbinder samer med, og det har sammenheng med historien og fornorskningspolitikken. Det syns jeg er trist.
– Tror du en serie som dette kan bidra til at folk skjønner det bedre?
– Ja. «Vi lover et helvete» viser frem hvordan det kan være å leve som ung same i dag.
– Den bidrar til kunnskapsheving, og videre til mindre stigmatisering, forhåpentligvis. Vi får vise frem et bedre bilde av hvem vi er.
Eira forteller at hun har blitt spurt om folk i Nord-Norge bor i hus og kjører biler.
– Det er ikke engang fordi jeg er same, men fordi jeg er nordlending.
Eira er ennå tidlig i studiene, men har vært inne på tanken om å jobbe med samiske rettigheter når hun er ferdig utdannet. Hun utelukker heller ikke en fremtid i politikken.
– Jeg vet ikke helt hva jeg vil, men samiske rettigheter er noe jeg alltid kommer til å jobbe for, uansett.