– En lønnsom næring forutsetter enten høye priser for villtorsk, eller at aktørene innen torskeoppdrett klarer å skille oppdrettstorsk fra villtorsk, slik at man prismessig kan forsvare produksjonskostnadene, sier markedsforsker Morten Heide i Nofima.
Han har ledet arbeidet med den ferske rapporten, som elleve Nofima-forskere med ulik fagbakgrunn står bak. Rapporten belyser potensialet til oppdrettstorsken – kvalitet, markedsoppfattelse og økonomi.
I kortform er konklusjonen at kvaliteten er det ingen store problemer med, og markedet virker å ta godt imot oppdrettstorsken. Økonomisk viktige parametere som slaktevekt, dødelighet og kjønnsmodning er betydelig forbedret, blant annet gjennom avlsprogrammet og bedre kunnskap hos oppdretterne om hold av fisken.
– Lønnsom produksjon krever at man oppnår salgspriser som oppveier kostnadene, slår Morten Heide fast.
Biologisk klar
Fem generasjoner oppdrettstorsk er produsert ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Sjette generasjon er i ferd med å vokse opp på Senter for marin akvakultur, som Nofima driver på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
I løpet av fem-seks generasjoner med avl, er torsken blitt et tamt «husdyr», som trives, vokser godt, og ikke lenger rømmer. Torsk av femte generasjon har bedre egenskaper når det gjelder både overlevelse, vekst og atferd enn tilfellet har vært for oppdrettstorsken tidligere.
– Rent biologisk sett er oppdrettstorsken altså klar for kommersiell drift, slår Øyvind Hansen fast. Han leder torskeavlsprogrammet i Nofima.
Bioøkonomisk modell
På grunn av svært få tilgjengelige studier av økonomi relatert til torskeoppdrett og at få kommersielle aktører driver med oppdrett av torsk i dag, finnes det ikke statistikk om produksjonskostnader. Derfor måtte forskerne ty til en bioøkonomisk modell av en produksjonssyklys, basert på flere forutsetninger med varierende grad av usikkerhet.
– Vi beregner summen av faste og variable kostnader i produksjonsperioden for å anslå gjennomsnittlige kostnader per kilo produsert torsk. De største variable kostnadene er knyttet til fôr, slakte- og pakkekostnader. Vi har anslått gjennomsnittlige produksjonskostnader, inklusiv slakting og pakking og kapitalbindingskostnader, til 40-43 kroner per kilo rundvekt, sier forsker Ekaterina Nikitina, og påpeker at en lønnsom produksjon selvsagt forutsetter en salgspris på fisken og biproduktene som overstiger kostnadene ved produksjonen.
Bedre forutsetninger enn for ti år siden
Selv om forskerne i dag er usikre på lønnsomheten i torskeoppdrett, ser de betydelig bedre forutsetninger nå, enn da oppdrett av torsk i Norge stoppet helt opp for åtte-ti år siden.
Den siste generasjonen oppdrettstorsk oppnådde en gjennomsnittsvekt på 3,85 kg i løpet av 22-23 måneder. For ti år siden oppnådde man dette bare for en svært liten del av oppdrettstorsken.
Rapporten peker på at utviklingen dessuten har gitt oppdretterne av torsk bedre forutsetning for stabil produksjon av fisk over to kilo. Det er denne vektklassen som er best betalt i markedet.
Generelt er også kunnskapen omkring alle ledd i produksjonen forbedret. Den positive utviklingen bidrar til at alle enhetskostnadene for oppdretterne går ned.
– Det forbedrer grunnlaget for et effektivt og lønnsomt kommersielt torskeoppdrett, slår Ekaterina Nikitina fast.