For ifølge Kari lydersen i Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) er det ingenting i veien med byens skolerevyer. Tvert imot.
– Ungdommene i byen lager gode revyer, men det er ikke lett å lage dem, sier Lydersen til iTromsø.
Stormende Polarshow
Mer å tilby
Det hun og HATS nå tilbyr er personlig rådgivning, eller en mentor, som kan hjelpe dem til å bli bedre.
– Det kan også gå på andre aspekter ved revyproduksjon som å lage produksjonsplaner, økonomistyring og få system på ting, forklarer Lydersen.
HATS nye satsing er første trinn i et prosjekt som omfatter hele landsdelen og tar sikte på å heve kompetansen til unge instruktører og ikke minst rekruttere flere til den viktige oppgaven.
– I Tromsø blir første trinn å invitere byens unge instruktører til et møte hvor de kan få fortelle oss hva de trenger hjelp med. Vi har tidligere arrangert skrivekurs for skolerevyene, men vi har mer å tilby.
HOLD DEG OPPDATERT: Følg iTromsø Kultur på Facebook
Gjør alt selv
Lydersen skryter av skolerevyene som stort sett driver seg selv uten innblanding fra voksne som til nød får lov til å stille som foreldrevakt under øvingshelger.
– Tromsø har et unikt revymiljø hvor ungdommene tar oppgaven sin alvorlig og har et eget opplæringssystem hvor de lærer opp hverandre. Det er imponerende og med tanke på alderen er de utrolig dyktige, sier Lydersen.
Det kreves derfor av en mentor at vedkommende enten har utdanning eller lang erfaring fra revy og teater.
Erfaring
– Tromsø har et miljø med mange dyktige mentorer vi ønsker å bruke.
Sondre Rene Pedersen (18) har vært hovedinstruktør ved Barfotrevyen i to år, og vårt innom nesten alle de andre som instruktør. For hans del er det nettopp kvaliteten på mentorene som avgjør hvorvidt han vil benytte seg av ordningen.
– Da blir det viktig hvilken erfaring vedkommende har hatt. Samtidig er det klart at det alltid er noe nytt man kan lære om revy. Hvis vi opplever at en mentor har vært i samme situasjon som og samtidig er flink kan vedkommende bli en person vi kan se opp til, sier Pedersen.