Her er en propp i systemet som hindrer fri flyt av strøm mellom nord og sør.

Denne saken er produsert av VG, som iTromsø samarbeider med.

Nå skjer det noe over Sognefjorden som kan jevne ut de enorme prisforskjellene.

I den lange armen Norge utgjør på kartet, har strømnettet i dag flere blodpropper rett under håndleddet.

Strømnettet klarer ikke frakte strøm fritt.

Derfor er landet delt inn i ulike regioner, med hver sin pris.

De største proppene finnes midt i landet, og skaper nå en enorm forskjell i prisene.

– Situasjonen er ekstrem, og noe ingen kunne forutsi, sier Kåre Hønsi, fungerende direktør for Statkraft i region Midt.

– Det er rett og slett for mye kraft i systemet noen steder, kraft man ikke blir kvitt, sier han.

• I nord flyter strømmen fritt, men selskapene lar vannet flomme over i magasinene, fordi de ikke tjener på å selge strøm til gi-bort-priser.

• I sør ber politikerne regjeringen komme på banen, fordi folk har fått flytt-bort-priser.

Midt i mellom ligger flere såkalte flaskehalser, strømlinjer med så lav kapasitet at den frie flyten stoppes.

En av dem ligger spent over Sognefjorden.

Den 70 kilometer lange strekningen tvers over Sognefjorden knytter to prisområder sammen — Sogndal i nord og Aurland i sør.

Kabelen på hver side av fjorden beskrives ofte som en motorvei for strøm, med 420 kV kapasitet.

Spennet over fjorden kan beskrives som en grusvei i forhold, med sine 300 kV.

Nå skal denne strekningen også oppgraderes til 420 kV.

Ifølge Statnett vil denne nye linjen kunne tredoble kapasiteten.

Dermed blir det mulig å overføre mer strøm mellom Midt-Norge og Vestlandet.

Sammen med andre tiltak i nettet vil det også påvirke prisen:

– Med økt kapasitet inn og ut fra et prisområde til et annet vil transmisjonsnettet være bedre rustet til å håndtere større flyt, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett i en e-post til VG:

– Dette vil bidra til at prisene blir likere enn hva de ellers ville vært.

Den nye kraftlinjen har vært under planlegging lenge. Arbeidet startet for to uker siden.

Samtidig brygger det opp til en politisk kamp i regjeringspartiene.

Uenigheten er stor:

Bør flaskehalsene fjernes? Eller er det best å la dem stå?

Strømnettet må bygges ut raskere, har vært budskapet fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Men nestlederen i partiet hans sier at det er uaktuelt å påføre Midt-Norge og Nord-Norge de samme problemene regionene i sør nå har.

– Storstilt overføring av kraft fra nord til sør er ikke selve løsningen, skriver fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, i en kronikk i Nord-Norsk debatt.

De enorme prisforskjellene er dypt urettferdige, sa Arbeiderpartiets ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, til VG i forrige uke. Hun skal lede Arbeiderpartiets energiutvalg.

Uttalelsen provoserte hennes kollegaer i Nord-Norge.

Også i Senterpartiet er splittelsen klar.

– Det blir ikke billigere kraft i sør, bare dyr kraft i nord, sier Vidar Nedrebø, fylkesleder for Senterpartiet Rogaland.

Selv om han står midt i en av de dyreste prisregionene, mener han mer overføring av strøm ikke er svaret:

– Det hjelper ikke meg at det blir dyrere i nord, sier Nedrebø.

Han er en av de mange fylkeslederne i Senterpartiet, som i forrige uke sto samlet bak et brev til partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

I brevet tok de opp en rekke tiltak de vil se fra regjeringen.

Blant dem er et ønske om ikke å åpne for fri flyt mellom prisområdene.

Ikke før en ny avtale er på plass med Europa, som kan skjerme nordmenn for prispresset.

– Vi eksporterer strøm til Europa, men vi importerer europeiske priser til Norge. Det er det som er problemet, mener Nedrebø.

– Hvis vi fjerner flaskehalsene, vil de europeiske prisene bare sendes lenger nord, og det hjelper ingen, sier han.

Da Senterpartiets stortingsgruppe i forrige uke kom med ti krav til sin egen regjering, glimret også «bedre overføring fra nord til sør» med sitt fravær.

– Det er helt åpenlyst at grunnen til at vi ikke har tatt med kabler mellom nord og sør, er at vi ikke ønsker å gjøre noe med situasjonen nå. Det hjelper næringslivet i sør ingenting at det blir dyrere i nord, sa Geir Pollestad til VG nylig.

Gassmangel og straffetiltakene mot Russland er en av flere årsaker til at strømprisene i Europa har nådd nivåer som kan bli lammende.

Nedrebø er blant dem som tror at tyngdekraften i det europeiske markedet er for stor for Norge:

Dersom proppene fjernes, vil ikke lenger strømregionene i nord være beskyttet.

I stedet for å måtte gi strømstøtte og økonomisk førstehjelp til halve landet, vil staten måtte bære byrden for hele landet.

– Vi må klare å få til en ordning der vi forhandler egne priser for norske bedrifter og husholdninger, slik at de får først, sier Nedrebø.

Eksport er fornuftig når vi har overskudd, men vi må ikke importere prisene, mener han.

– Vi skulle være et batteri for Europa, men nå er vi blitt en stikkontakt. Norsk næringsliv er ikke laget for disse prisene.

Om den påbegynte strømlinjen over Sognefjorden sier Nedrebø:

– Den kan stå ubrukt til en bedre avtale er på plass.

Lenger nord på Vestlandet mener fylkesordføreren fra samme parti det stikk motsatte:

– Det vil vi ikke akseptere, sier fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland (Sp), som ber kollegaer løfte blikket:

– Nå vil jeg mane til ro. Vi må stå fast om dette langsiktige tiltaket, dette har det vært bred enighet om, sier Askeland.

Hittil har det ikke vært et spørsmål om flaskehalsene skal fjernes, sier Askeland. Det har bare vært et tema «hvor fort».

Vestland fylke strekker seg over tre prisområder. Det klare skillet går langs Sognefjorden, ved flaskehalsen.

Askeland vil spille oljekortet i denne saken:

– Jeg vil appellere til innenlands lojalitet, men også være egoistisk og si at i over 50 år har vi drevet med oljeproduksjon, først og fremst langs vestlandskysten, sier Sps fylkesordfører i Vestland.

– Vi har delt med hele landet. Likevel har vi ikke fått igjen midler til å bygge veier og rassikre. Er det noen gang vi skal være lojal med landet, så er det nå, sier Askeland.

Av de mindre lokalpatriotiske argumentene viser han til strømmen som nå forsvinner.

De enorme forskjellene i pris fører til at store mengder vannkraft ikke utnyttes.

– Strømpriser ned mot to øre kilowattimen er ikke bærekraftig. Da er det ulønnsomt å investere i ny fornybar energi, sier Askeland.

Dette bekrefter fungerende regionsjef i Statkraft:

– Statkraft er det ikke synd på. Men for mange små kraftprodusenter, som går med rene tap, er situasjonen alvorlig, sier Kåre Hønsi.

– De lave prisene i nord kan også føre til at kraftprodusenter venter med å oppgradere og investere i nytt utstyr. Eller de dropper planer om å utvide for å få ekstra kraft.

Det blir ikke mye til grønt skifte så lenge produsentene får så lite, argumenterer han.

– Det er god samfunnsøkonomi i at kraften flyter der det er bruk for den. Det som skjer nå, er veldig dårlig samfunnsøkonomi, sier Hønsi.

Den spektakulære Zakariasdammen et godt stykke nord for Sognefjorden, i Møre og Romsdal, har fosset over av vann den siste tiden.

Selskapet som eier vannmagasinet, forklarer at de tjener mindre på strømmen enn det koster å lage den.

Da er det bedre å åpne slusene og se vannet renne ut.

Også i Ap. gjøres det nå forsøk på å dempe forventningene om fri flyt:

– Problemene i sør må løses i sør, skriver energiminister Terje Aasland (Ap) i en e-post til VG.

– Utbygging av kraftnett mellom sør og nord er noe som ligger frem i tid. Det er lite relevant å diskutere med utgangspunkt i dagens situasjon, mener han.

Statsråden svarer ikke direkte på spørsmål om regjeringen har tatt initiativ til å endre eller inngå en ny avtale med sine europeiske kraftavtalepartnere.

– Det viktig å huske på at vi ikke utveksler kraft for å være greie, vi gjør det for å være trygge. (...) Det vil være veldig kortsiktig og uklokt å avslutte energisamarbeidet vi har med landene rundt oss, skriver Aasland.

Det regjeringen jobber med, er en løsning som gjør at når vannstanden i norske magasiner faller ned til kritiske nivå, kan eksporten begrenses.

Dette har allerede vakt oppsikt internasjonalt.

«Norge vil begrense eksport av strøm i et hardt slag mot Europa» skrev The Telegraph og Bloomberg.

«Det lover dårlig for vinteren», fortsatte Financial Times.

– Dette er noe vi nå jobber med, svarer energiministeren.

– Detaljene er ikke helt klare. En slik mekanisme er viktig for å sikre norsk forsyningssikkerhet i framtida, skriver han.

På Venes i Sogndal er Statnett i full gang med å bygge vei og baseplasser.

Der skal den nye linja krysse Sogndalsfjorden over til en ny trafostasjon.

Byggeleder Svein Rune Fossen viser VG rundt i området:

– På baseplassene skal vi strekke kabler og montere mastene. Mastene kommer i seksjoner med bil og skal skrus sammen her. Deretter flys de ut med helikopter og blir satt opp på hverandre, hengende under helikopteret. Hver mast veier ti tonn, og er satt sammen med rundt to tusen bolter, forklarer han.

Neste sommer starter selve linjebyggingen:

– Da starter vi arbeidet med å lage fundamenter til mastene, reise mastene og strekke linjer. Det arbeidet er beregnet å ta rundt to år, sier Fossen.

Prosjektet byr på spesielle utfordringer.

– Det er spesielt at vi skal lage to store fjordspenn. Det er også litt spesielt at vi skal bygge veldig høyt til fjells. På Aurlandsfjellet vil deler av linja gå i 1200 meters høyde, den høyeste masten faktisk på rundt 1400 meter, sier han.

Det andre fjordspennet i prosjektet vil gå fra fjellet Dueskar på Kaupangerhalvøya, rundt fem kilometer vest for Sogndal lufthavn, og over til den veiløse bygda Frønningen.

På den andre siden av fjorden er det allerede hogget skog for å gi plass til den nye linja.

– Det er fem kilometer over fjorden her. Det er verdens nest lengste fjordspenn. Bare et på Grønland er lengre, sier Svein Rune Fossen.