– Dette er langt høyere enn vi forventet. Det er ikke bare en liten og spesiell gruppe som blir utsatt for voldtekt, dette angår hele befolkningen.
Det sier seniorforsker hos Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), psykolog Maria Teresa Grønning Dale, til VG.
Den urovekkende nasjonale undersøkelsen har spurt nærmere 5000 nordmenn direkte om de har vært utsatt for vold, voldtekt og overgrep.
Rapporten viser også at flere unge kvinner utsettes for alvorlig partnervold. Hele én av ti norske kvinner utsettes for alvorlig fysisk vold av partneren eller ekspartneren, ifølge rapporten.
– Vold mot kvinner utgjør fortsatt et likestillingsproblem, mener forskerne.
Undersøkelsen er den andre i sitt slag, og kommer ni år etter den første. I løpet av disse årene har rapporten avdekket følgende endringer:
En dobling i antall kvinner under 29 år som sier at de har blitt voldtatt
Antall kvinner som sier de har blitt voldtatt øker i alle aldersgrupper
Kun én av ti oppsøkte helsehjelp etter voldtekten
Kun fire prosent av voldtekts- og overgrepsutsatte opplevde at gjerningspersonen ble dømt
– Jevnt over peker funnene på en nokså stor utbredelse av alvorlige seksuelle overgrep, der særlig mange kvinner rammes, heter det i rapporten.
Justisminister Mehl: – Vondt å høre
Rapporten overleveres til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i NKVTSs lokaler i Nydalen tirsdag morgen.
– Det gjør sterkt inntrykk. Til syvende og siste handler dette om mennesker, både voksne og barn, som blir utsatt for krenkende overgrep. Det er vondt å høre, sier Mehl.
Hun understreker at omfangsundersøkelsen bidrar med viktig kunnskap i hvordan man skal jobbe videre med tiltak på området.
– Den kampen er ikke over. Hver eneste voldtekt, hvert slag, hver trussel, hvert eneste offer, er ett for mye, sier Mehl.
Samtidig opplyser justisministeren om at en permanent partnerdrapskommisjon startes opp i januar 2024.
Unge kvinner spesielt utsatt
I undersøkelsen fra 2014 svarte én av ti kvinner at de hadde blitt utsatt for voldtekt ved makt eller tvang. Den nye undersøkelsen har også inkludert såkalte sovevoldtekter i spørsmålene.
Totalt svarte én av fem kvinner at de hadde vært utsatt for voldtekt, enten ved bruk av makt eller tvang, eller sovevoldtekt. Flere fortalte at de hadde opplevd begge deler. For menn var tallene tre prosent.
– Voldtektsutsatte har større risiko for å oppleve nye voldtekter og seksuelle overgrep. Halvparten av kvinnene som rapporterte å ha blitt voldtatt, opplevde ny voldtekt, sier Dale
Blant dem under 29 år har det vært en dobling av kvinner som sier at de har blitt voldtatt sammenliknet med undersøkelsen i 2014.
– Voldtekt rammer særlig unge kvinner. Økningen i den yngste gruppen er forenelig med en reell økning, konkluderer forskerne.
VG har de siste ukene fortalt historien om Eline (27) som ble brutalt angrepet med kniv og kastet utfor en balkong av sin amerikanske eksmann, etter å ha brutt ut av et voldelig forhold med ham i flere år:
– Mange unge er på arenaer hvor man kanskje er mest risikoutsatt for overgrep. De har hyppigere frekvens på partnerbytte, prøver ut nye ting og har et stort sosialt nettverk. Kanskje større omgangskrets enn eldre generasjoner fordi de har tilgang gjennom digitale kontaktflater. De er også på arenaer hvor det er mer rus, utdyper Dale.
Fortsatt få som anmelder
Tirsdag morgen sier justisminister Mehl at kampen mot vold og overgrep er høyt prioritert av regjeringen. Hun mener innsatsen må trappes opp på alle plan.
– Ikke minst må vi lære mer om hvorfor det er så få som anmelder, sier hun.
Fortsatt er det nemlig slik at et mindretall av dem som utsettes for voldtekt anmelder.
Ifølge politiets egen statistikk ble det i 2021 anmeldt 893 voldtekter. Dette er en økning fra de foregående årene. Det er en overvekt av unge under 29 år registrert som både fornærmet og gjerningsperson.
– For voldtekt kjenner politiet til én av fem saker. Det betyr at fire av fem voldtekter ikke er kjent for politiet, sier Dale.
Til forskerne har kvinnene oppgitt skam og skyld som årsaker til at de ikke anmelder overgrepet, eller at de ikke vil anmelde av hensyn til seg selv og nærstående.
For de fleste kjenner overgriperen fra før, ifølge rapporten. For kvinner var den vanligste utøveren av voldtekt ved makt og tvang partner eller ekspartner.
Men Dale og forskerkollegene har også sett på andre årsaker til at seksuelle overgrep ikke havner hos politiet.
For det var kun fire prosent av dem som fortalte de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep eller krenkelser som opplevde at saken kom for retten og at gjerningspersonen ble dømt.
– Det er et urovekkende funn. Det er med andre ord et stort sprik mellom antall saker som blir kjent for politiet og antall saker som blir fremsatt for retten, heter det i rapporten.
Forskerne fremhever at det fra et rettssikkerhetsperspektiv er viktig at sakene blir grundig etterforsket. Men de skriver fra den utsattes ståsted, vil slike beviskravene kunne fremstå som så omfattende at å anmelde ikke oppleves som et reelt alternativ.
Én av ti oppsøker hjelp
Rapporten avdekker også at kun én av ti utsatte for voldtekt oppsøkte helsehjelp i tiden etter overgrepet. Dette er omtrent like stor andel som ved forrige undersøkelse.
– Det betyr at ni av ti ikke oppsøker hjelp. Det er fortsatt et mindretall som svarer at de noen gang har snakket med helsepersonell etter vold og overgrep, sier Dale.
Dette på tross av at forskerne fant at voldtektsutsatte er spesielt utsatt for psykiske helseplager, både angst, depresjon og posttraumatisk stress.
– Én ting er tydelig. Forekomsten av voldtekt er fortsatt altfor høy, så man er nødt til å gjøre noe, sier forskeren.