På halvannet år har hun slanket vekk 57 kilo.
Aldri før har nordmenn brukt så mye tid og penger på slanking. Og til tross for utallige vidunderkurer, blir vi slett ikke tynnere.
Ferske tall viser at gjennomsnittsmannen i dag veier over ni kilo mer enn han gjorde på 60-tallet, og kvinner rundt fem kilo mer. Vi har rundt ti prosent overvektige i landet, og tallet øker. Likevel slanker vi oss som aldri før.
Slet med overvekt
En vinterdag for halvannet år siden skulle bli vendepunktet for tromsøkvinnen Lena Solhaug (43), som i dag er hele 57 kilo lettere enn vinteren 2011. Hun var kraftig overvektig og var lei av å være for stor til å passe inn i samfunnet.
– Jeg passet aldri klær og jeg følte at vekta hindret meg i få jobber og utvikle meg. Fremmede folk kunne slenge stygge kommentarer etter meg på gata, og jeg innså at nok var nok, sier Solhaug.
Trebarnsmoren hadde alltid vært slank, men da hun ble gravid ballet kiloene på seg. I flere år hadde hun prøvd ulike pulverdietter, og lest om andre som hadde klart det hun så gjerne ville oppnå.
– Jeg leste i ukeblader om folk som hadde klart det ene og det andre, og jeg kastet meg på. Men etter uker med pulver til alle måltider ble det for mye. Ja, jeg gikk ned noen kilo – men så snart jeg begynte å spise mat var det rett opp igjen, sier hun lavmælt.
Kostholdskjendis
Kostholdskjendis Fedon Lindberg sier vi må holde oss unna brød og karbohydrater, mens overlege på UNN, Henrik Schirmer, har utallige ernæringsfysiologer i ryggen da han for et par år siden gikk ut og advarte mot nettopp Lindbergs brødskrekk. Advarslene hagler; fett er supert, fett er livsfarlig. Informasjonen rundt dietter som innebærer høykarbo, lavkarbo, forbrenningste, proteinshaker, tabletter og alt annet tenkelig florerer. Enkelte velger også å prøve andre ekstreme tiltak som en ukelang diett bare bestående av sitron og kajennepepper — for det funket jo i Hollywood, gjorde det ikke?
– Hadde alle slankekurene faktisk fungert, så hadde vi ikke opplevd dette paradokset av at folk slanker seg mer, men blir stadig større, mener professor i psykologi, Jan Rosenvinge ved UiT -Norges arktisk universitet.
Han har i over tretti år forsket på selvbilde, kropp og vekt. Han forteller at forbrukerne ofte blir så motløse og forvirret i kampen mot vektnedgang at de blir lurt.
– Vi blir narret til å bruke preparater og kurer som ikke fungerer og man blir en liten brikke i et stort spill som ikke bare omhandler kiloene, men i stor grad også selvbilde.
Ikke varig effekt
Resultatet er ofte at man gir opp om man mislykkes, eller at man mister noen kilo som raskt kommer tilbake.
– Ingen kurer har varig effekt, det må en livsstilsendring til. Men om man mistet noen kilo på en lettvint kur er nok terskelen for å prøve en annen lettvint løsning enklere. De fleste av oss orker ikke å gå den lange veien, om vi kan velge den korte, mener Rosenvinge.
Men for Lena fantes det ingen kort vei — kun den lange og harde. Hun var bare knappe 40 år og så overvektig at hun var oppriktig bekymret for helsen sin. Hun så bare en utvei.
– Jeg bestemte meg for å søke om slankeoperasjon, for det trodde jeg en periode var siste løsning. Mens jeg sto i kø, skulle jeg gi meg selv en siste sjanse.
I et øyeblikk av motivasjon prøvde hun seg på Grete Roede-metoden nok en gang. Hun hadde vært på møter tidligere, men ga opp midt i programmet.
– Min søster, som har slitt med vekt hele livet, fikk slankeoperasjon den vinteren og jeg ville ikke ende opp som den overvektige søsteren. Dette skulle jeg også klare, og jeg ville ikke vente lengre på operasjon.
Lang kamp mot kiloene
Nå sitter en reflektert dame og forteller en historie som ikke henger sammen med den slanke kroppen og det solbrune fjeset.
– Jeg har nå gått ned 57,1 kilo. Det har tatt lang tid og vært en kamp, men jeg har funnet min måte. Jeg har kuttet ut alle søtsakene jeg spiste mellom måltidene og har brukt ettermiddagene til lange turer med hundene i både skog og fjell. Tre til fire dager med trening i uka og mat som er god for kroppen har gjort underverker.
Lena staket fram sin vei mot et lettere liv gjennom Grete Roede, men for svært mange er det lett å bli trukket inn slankeindustriens lovnader.
– De fleste har fått med seg at vektnedgang er forbundet med bedre kosthold og fysisk aktivitet. Men når man leser om flere som har gått ned 20 kilo på 14 dager med en vidunderkur, er det lett å prøve det som ser ut som letteste vei, sier Rosenvinge.
Han mener at slankeindustrien bevisst retter seg mot folk som er ute etter en varig løsning, men som nødvendigvis ikke er villig til å bruke lang tid på det.
– På syttitallet var det plutselig populært å drikke askeavkok fordi det ble skrevet om i diverse media. Folk sprang til skogs og samlet ask og drakk litervis. Det visste seg naturligvis å ha svært liten effekt på vektnedgangen, men likevel var det veldig populært en periode. Lignende dietter hører man jo om i dag også, men det er sannsynligvis like lite effektivt, sier Rosenvinge.
Urovekkende
Han mener det er urovekkende at slankeindustrien og samfunnet i dag lokker folk til drastiske retninger for å bli kvitt kiloene.
– Folk blir regelrett lurt i enkelte tilfeller. Det er bare kostholdsendringer og mer fysisk aktivitet som er effektivt. Vi vet det nok, men det er så fristende å tro på de lettvinte løsningene her, som på mange andre områder i livet.
Til tross for at Lena nå er nede i matchvekten, er kampen slett ikke over. For det å holde vekta er kanskje den største utfordringen.
– Jeg har nå en tro og motivasjon som jeg ikke har hatt før. Når jeg endelig kan kjøpe meg klær i vanlige butikker og ser hvor godt helsa mi har hatt av vektnedgangen, nekter jeg å gå tilbake.
De to hundene Valentino og Candy var vært mye motivasjon for trebarnsmoren.
– De er uslåelige turkamerater og har hjulpet meg ut de dagene det har vært tyngst. Dørstokkmila har vært både hard og tung, men når man ser at buksene blir løsere er det en stor motivasjon.
For noen måneder siden fikk hun en uventet telefonsamtale. Hun hadde blitt godkjent og kunne nå endelig få en slankeoperasjon.
– Jeg måtte nesten le da jeg fikk den samtalen. Jeg fortalte at jeg hadde slanket meg på egen hånd over 50 kilo, og at jeg nå ikke lengre trengte operasjonen, sier Solhaug og ler.
– Det var en følelse jeg aldri kommer til å glemme.
