I fjor mottok 21.400 personer under 30 år uføretrygd. Det er dobbelt så mange som for ti år siden – og en historisk høy andel i aldersgruppen.

En årsak kan være at perioden du kan få arbeidsavklaringspenger (AAP), er blitt kortere, tror NAV-ansatte.

I dag kan du motta AAP i en periode på maks tre år, før du må søke på nytt. Frem til 2018 var grensen fire år.

Særlig uheldig for de yngste

I en fersk undersøkelse er veiledere som jobber i NAV blitt spurt om hvilke erfaringer de har med oppfølging av unge på AAP.

Analysen av svarene viser at de under 30 år ofte har behov for oppfølging i en lengre periode enn de som er eldre. Det gjør at maksgrensen for AAP slår spesielt uheldig ut for de yngste NAV-brukere.

Statistikk fra 2017 viser at mer enn 6 av 10 mellom 18 og 39 år som mottar uføretrygd har psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som hoveddiagnose. Snittet for alle aldersgrupper er 37,2 prosent.

Ragnhild Ekelund i NAVs kunnskapsavdeling peker på at mange unge AAP-mottagere har hatt en vanskelig oppvekst og skolegang, og at utfordringene deres har bygget seg opp over lang tid.

– Når det også er lang ventetid på behandling i helsevesenet, er det vanskelig å rekke alt de skal gjennom i løpet av perioden med AAP, sier hun.

Kan anbefale uføretrygd for å sikre inntekt

Tidspresset kan føre til at flere enn nødvendig blir uføretrygdet.

– For å unngå at det unge mennesket blir stående uten inntekt, hender det at veiledere anbefaler uføretrygd, til tross for at ikke alle muligheter for arbeid og behandling er prøvd, sier Ekelund.

Nå ønsker NAV-veilederne seg en alternativ ordning for de yngste AAP-mottagerne – en mellomting mellom en strengt tidsbegrenset AAP og varig uføretrygd.

Ekelund peker på at det å få innvilget uføretrygd i tidlig alder innebærer tap av inntekt gjennom store deler av livet.

– I tillegg kan fravær fra arbeidslivet medføre forringet livskvalitet. For samfunnet medfører det en kostnad at personer i arbeidsfør alder ikke er en del av arbeidslivet.

Vil innføre ungdomsgaranti

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier til VG at hun er glad for at undersøkelser som denne gjennomføres.

– Vi vet at tre år ikke har vært god nok tid for alle å bli avklart, sier hun til VG.

Persen peker på at regjeringen allerede har fjernet perioden på tolv måneder som tidligere måtte gå mellom to AAP-perioder, nettopp for å sikre at brukere som trenger mer tid ikke ender med å stå uten inntekt.

Foto: Mattis Sandblad / VG

– Hva gjør dere for at færre unge skal bli uføre?

– Regjeringen er opptatt av at unge som står utenfor arbeidslivet skal få best mulig oppfølging. Derfor vil vi innføre en ungdomsgaranti som gjør at det skal ansettes flere veiledere i NAV for å følge opp unge, og at ungdomsveilederne skal få styrket sin kompetanse. Med færre brukere per veiledere vil oppfølgingen bli tettere og mer systematisk.