– I fem-seks tiden i morges kom telefonene hjemmefra. Hjembyen min var under russisk angrep. Det er helt forferdelig å sitte her mens familien min befinner seg i en krig. De er ok, men de er redde. De kan se og høre bombene falle, forteller han til iTromsø.
Glebov er førsteamanuensis ved universitetet i Odesa. I formiddag skulle han holdt forelesning på Universitetet i Tromsø. I stedet ble det timer der han ringer og melder med sine kjære i hjemlandet.
Trodde ikke det skulle bli så voldsomt
Da iTromsø treffer ham tidlig torsdag ettermiddag skal han forsøke å jobbe litt. Og forelese om forskningsprosjektet som han har utarbeidet sammen med UiT-professor Gunhild Hoogensen Gjørv, og som ble lansert på UiT denne uken. Det handler om desinformasjon, såkalte «fake news», noe som han ironisk nok tror vil bli flittig benyttet av Russland i krigen mot hjemlandet sitt.
Glebov bor i kystbyen Odesa, sør i Ukraina. Ingen i Ukraina forventet full krig i disse områdene. I hvert fall ikke så raskt, forklarer han.
– Vi har jo hele tiden vært bevisste på faren for krig, men vi antok de første krigshandlingene ville bli øst i landet. Og i mindre målestokk. Vi trodde virkelig ikke at Odesa og Kyiv skulle bli angrepet så voldsomt. Det er tydelig at Putin vil ha hele Ukraina, sier han.
Må finne ny reiserute hjem
Han har flybilletter hjem til Odesa i morgen. Men luftrommet over Ukraina er stengt for kommersielle flyginger.
– Jeg jobber nå med å finne ut hvordan jeg kan komme meg hjem. Jeg vil virkelig være med familien min nå, sier han.
Gjørv forteller at i tillegg til militære midler, antas det at Russland vil ta i bruk ikke-militære virkemidler i krigen mot Ukraina. Bruken av desinformasjon – fake news.
– Desinformasjon brukes for å påvirke befolkningen. I dette tilfellet vil det blir brukt for å oppildne russerne og demotivere ukrainerne. Det kan for eksempel være å spre falske artikler om russiske seire og om ukrainske styrker som har kapitulert, forteller hun.
Hun stiller og spørsmål til om Putin har overvurdert sine troppers ønske om å angripe Ukraina.
Spent på alvoret i vestens fordømmelser
Glebov nikker.
– Putin har jo selv sagt inntil nylig at «vi er samme folk». Og landene våre har mye til felles. Både historie, språk og religion. Så mange russere føler det som å gå til krig mot sitt eget folk, og hvor lenge kan Putin gjøre det uten at opinionen vender ham ryggen, spør han.
Glebov er og spent på hvor mye alvor vesten legger i sine verbale fordømmelser av krigshandlingene. At NATO krysser grensen til Ukraina er han sikker på ikke blir å skje.
– Dette blir en krig kun mellom oss og Russland. Men der russerne får bistand fra Hviterussland, sier han.
Han vet at krigen vil koste mye. Mange menneskeliv vil gå tapt og Ukraina vil bli påført enorme ødeleggelser. Samtidig roser han sitt lands styrker som han sier kjemper hardt og tappert mot russerne.
Starten på slutten for Putin
Men økonomiske sanksjoner og handelsblokader fra vestlige land mot Russland tror han vil ha en effekt på russernes krigsoffensiv. På sikt. Det vil svekke den russiske økonomien, noe som videre vil påvirke folks levestandard. Da tror han vi vil se økt russisk motstand mot Putin og hans krigshandlinger i Ukraina.
– Jeg tror vi nå ser starten på slutten for Putin. Han fordømmes kraftig av vesten, og han vil oppleve det samme fra stadig flere russere og, sier han.
Vil til vesten
Gjørv lytter interessert.
– At Putin frykter NATO er åpenbart. Han ønsker de ikke som nære naboer, men det han nå gjør resulterer jo at de styrker sitt nærvær til Russlands naboland. Parallelt øker Europas støtte til NATO. Nå snakker jo både Finland og Sverige om medlemskap. Men det er mulig Putin også har tenkt alt dette. At det er derfor han går så voldsomt ut for å overta hele Ukraina raskt, sier hun.
Det er en svært nedslående tanke for Glebov om Ukraina skulle bli en del av det russiske regimet, og ikke forbli en selvstendig og demokratisk nasjon.
– Det er til vesten vi vil. Vi vil ha de demokratiske verdiene som kjennetegner det vestlige samfunnet, sier han.