Siden 1985 har Riksmålsforbundet delt ut prisen Gullpennen til en skribent i dags- eller ukepressen. Medieprisen legger vekt på personlig stil og nyanserikdom, og blant de tidligere vinnerne finner vi navn som Arne Hestenes, Kåre Valebrokk og Per Egil Hegge.

Torsdag ble det klart at iTromsø-kommentator og redaktør Egon Holstad (50) blir tildelt Gullpennen for 2022.

– Det føles litt merkelig å havne i selskap med så mange tunge, flinke navn, sier Egon Holstad.

– Jeg er en «rotkuk»

Holstad synes det er stas å bli tildelt Gullpennen fordi prisen tildeles på bakgrunn av jobben vinneren har gjort over mange års tid. Fauskeværingen har jobbet i avis siden 2005, men skriveinteressen kom tidlig.

– Jeg var han som alltid gledet seg til norsktimene – selv når vi hadde grammatikk, humrer prisvinneren.

Noen plan om å jobbe som skribent hadde han allikevel aldri.

– Jeg har ikke hatt ambisjoner eller planer om noen ting. Jeg er en «rotkuk» som egentlig bare har hoppet på sjansene som har dukket opp underveis. Jeg har vært heldig nok til å møte folk som har gitt meg sjansen. Samtidig tror jeg ingen som kjenner meg er sjokkert av at jeg endte opp med skriving som jobb.

Alle som kjenner Egon vil vite at han er slagkraftig verbalt, i tillegg til skriftlig. Dette forklarer han selv med god trening gjennom barndommen.

På Fauske vokste Holstad opp i et hjem med mange bøker, foreldre som begge var norsklærere, og en fire år eldre bror. Alle hadde snakketøyet i orden.

– Jeg vokste opp i en familie der alle var retorisk sterke. Dermed måtte jeg hele tiden måle krefter ned noen som var bedre enn meg. Meningsbrytninger og avislesing rundt ettermiddagskaffen var en selvfølge. I tillegg hadde jeg en vennekrets der folk var verbalt sterke, og ble senere i livet del av et rockmiljø der det var ufiltrert kommunikasjon og frihet til å si hva faen man mente uten å tenke på konsekvensene.

Ingen digitale spor fra 90-tallet

Gullpennen-vinneren omtaler seg selv som en «komplett mislykket» student. I studietida i Tromsø skrev han allikevel hele tida: Brev, løpesedler og program for utestedet Blå Rock Café, og post-it-lapper med anbefalinger på hans egen platebutikk Feedback.

Han bryter ut i latter:

– Jeg er jævlig glad for at det ikke finnes digitale spor etter meg fra 90-tallet.

Holstad mener det var en fordel å ha rundet 30 år da han ble ansatt i Nordlys – først som frilans musikkskribent, så som kommentator.

– Jeg hadde gjort mye annet i livet før jeg begynte å skrive i offentligheten. Jeg hadde blitt mer voksen, og var noenlunde trygg på hvem jeg var. Sånn sett var jeg godt rustet til å håndtere tilbakemeldinger på meningene mine om samfunn og politikk.

– Sinnssykt kaos i livet mitt

At han endte opp som kommentator, etter å ha lagt ned platebutikken i 2004, hevder Holstad er nokså tilfeldig.

– Da jeg begynte i Nordlys, hadde jeg lyst på fulltidsjobb. Det var et sinnssykt kaos i livet mitt, med lite penger, usunne levevaner og mye nattjobbing. Da det i avisa kom spørsmål om noen kunne skrive dagens kommentar, sa jeg alltid «ja» med en gang, uten å ane hva jeg skulle skrive om, fordi jeg ville skrive. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, hadde lyst til å bryne meg på mange forskjellige temaer og sjangere, og grep derfor mulighetene med begge hender.

Om han skulle gitt en 20-åring på journalisthøyskolen et godt råd, ville Holstad anbefalt å teste ut flere yrkesretninger før de begynner å mene veldig mye og hardt i det offentlige rom.

– Det er viktig å oppleve og erfare forskjellige ting, og møte mange forskjellige folk. Jeg tror meningsjournalistikk profitterer på at man har med seg litt ballast fra livet. Jeg skal ikke sitte her og si hvordan den ballasten skal være, men jeg er veldig glad for at «Egon (22)» fikk muligheten til å skrive løpesedler, arrangere konserter og jobbe i platebutikk – og ikke fikk frie tøyler til å skrive i ei avis.

– «Egon (22)» rakk å bli 50 år før du ble tildelt Gullpennen. Det var vel på tide, eller?

– Jeg har vært journalist i langt færre enn 50 år, så på tide er det jo virkelig ikke. Å få prisen var et sjokk for meg. Jeg trodde først at det var en rar, morbid spøk. Men at jeg får denne prisen er nok et enda større sjokk for dem som går rundt og faktisk tror de selv skal få priser for å skrive.

Alt var ikke bedre før

iTromsø-kommentatoren omtaler kommentarstanden i norske medier anno 2022 som veldig bra.

– Jeg er ikke av oppfatningen at alt var bedre før. Nå har vi et større mangfold i meningsjournalistikken, med mange gode norske kommentatorer med en god spredning i alder, og etter hvert også kjønn.

– Det er ikke for mye kommentarstoff i avisene, satt opp mot undersøkende nyhetsjournalistikk?

– Nei, det synes jeg ikke. Da må jeg parafrasere Sølve Grotmol, og si at det ikke er for mye bøker på biblioteket. Meningsjournalistsikken er heller ikke uavhengig av den harde nyhetsjournalistikken. De er viklet inn i hverandre på en god måte. I tillegg viser jo de nådeløse tallene her i iTromsø og andre aviser at ytringsstoffet leses godt.

Viktig å skrive om musikk

I iTromsø fikk Holstad muligheten til å danne et fast team sammen med en avistegner. Skribenten mener at samarbeidet med Odd Klaudiussen, alias iTromsø-Klaudius, har løftet kommentarene.

– I tillegg til en veldig god strek har Odd et veldig offensivt nyhetshode. Han er utrolig drøy, og kommer samtidig med veldig gode innspill, som har gjort samarbeidet vårt lærerikt for min del. Det er synd at han er den eneste avistegneren i Nord-Norge.

– Hvorfor skriver du fortsatt om musikk hver uke?

– Jeg synes det er dritviktig å skrive om musikk, og det er skrivinga om musikk som gjorde at jeg i dag har jobben jeg har. Store deler av norsk media har gjort en tabbe ved å nedskalere spalteplassen for musikk. Jeg er jævlig glad for, og stolt av, å jobbe i ei avis som satser skikkelig på musikk. Å skrive om musikk gjør at jeg beholder lekenheten. Som en ganske infantil fyr er det viktig å kunne skrive basert på følelser og tanker om kulturelle uttrykk. Å ta denne energien og lekenheten med seg inn i kommentering av politiske temaer opplever jeg som et pluss. Det er nok pretensiøse og humørløse ytringer der ute, så jeg er musikken stor takk skyldig!

Vil ikke kalles forfatter

På tross av at han skrevet og medvirket i flere bøker, vil Holstad aldri omtale seg selv som forfatter.

– Det beste jeg har levert litterært, leverte jeg sammen med en fyr som er en dritgod forfatter. Det er stort sett han som skal ha æren for et det ble ei bra bok.

– Snakker du om Joachim Førsund, og VM-boka dere skrev sammen?

– Ja. Men hvis jeg dør i morgen, tror jeg ikke bøkene mine er det folk kommer til å snakke mest om. Det håper jeg i alle fall ikke, haha! Jeg trives best i kommentar-, kåseri- og anmelderformatet. Når man kommer opp i 7.000 tegn med mellomrom, og helst før det også, er det på tide å sette punktum, og tenke på noe nytt.

Første vinner nord for Dovre

Fauskeværingen blir den første mottakeren av Gullpennen fra et mediehus som ikke ligger i Oslo, Bergen eller Stavanger.

– Det er mer trist enn artig å være den første mottakeren nord for Dovre. Siden 1985 tipper jeg at det har vært verdige kandidater til denne gjeve prisen fra både Nord-Norge og Trøndelag, så jeg tror at Riksmålsforbundet har vært dårlige til å se nordover. At prisvinnerne har vært sentrert i Oslo, noen i Bergen og en slenger i Stavanger tror jeg sier mer om juryenes Oslo-fokuserte navlebeskuelse enn de skrivende talentene som finnes i det øvrige Norge.

I 2017 startet iTromsøs samarbeidsavis VG å publisere Egon Holstads kommentarer. Prisvinneren tror ikke han ville fått Gullpennen uten denne eksponeringen.

– Å bli publisert i VG ga meg en helt annen plattform, og langt flere lesere. Så jeg skylder VG en stor takk. Samtidig blir dette en «Will Smith-klaps» over lanken til juryen, som neppe ville vurdert meg uten drahjelp fra VG. Denne første prisen til en fra Nord-Norge kommer jo dermed ironisk nok via Norges største avis, som ligger i Akersgata.

Viktig å leke seg

Holstad uttrykker også stor takknemlighet til sin arbeidsgiver siden 2015, iTromsø.

– I Nordlys endte jeg i 2015 opp i en jobbsituasjon hvor jeg ble satt til å redigere andres tekster i papiravisa, i stedet for å skrive selv. Det var alt annet enn givende. Da inviterte den nye iTromsø-redaktøren Stig Jakobsen meg over hit, slik at jeg heller fikk skrive. «Du kan få skrive om hva faen du vil, så lenge det engasjerer leserne våre», sa han. Jeg fikk frie tøyler til å leke meg med alt fra musikkstoff til lange kåserier om vær, folk, fisk og hundedrit, til å skrive nekrologer og gravalvorlige tekster om psykisk helse, selvmord, metoo, USA, engelsk fotball og Nord-Norgebanen. Intet tema var for stort eller for lite. Jeg fikk en laptop, og ble bedt om å dunke ut det jeg hadde inni hodet mitt. Denne frie rollen ville jeg ikke ha fått noe annet sted, og jeg er utrolig takknemlig overfor Stig og nåværende sjefredaktør Trond (Haakensen-journ.anm.) som fortsetter å stole på meg.

– At det finnes en aksept for å leke seg i en avis – det tror jeg er satans viktig, avslutter Egon Holstad.

Redaktøren: – En vi lærer mye av

iTromsøs sjefredaktør Trond Haakensen har følgende kommentar om prisvinneren:

– Vi i iTromsø er utrolig stolte over at en av våre medarbeidere mottar denne prestisjetunge prisen. Ikke minst fordi den er så utrolig fortjent. Egon er en særdeles dyktig skribent og kommentator, med klare meninger og en utmerket penn. Og ikke minst en vi i iTromsø lærer mye av.

iTromsø har fått gjengitt følgende utdrag Gullpennen-juryens begrunnelse:

– Egon Holstad viser hvordan riksmålet elegant kan kombineres med nordnorsk særpreg. Han briljerer språklig og retorisk som en småfrekk enfant terrible med glimt i øyet. I avisene iTromsø og i VG betrakter Holstad landet og verden med syrlig skråblikk i en befriende leken og uærbødig form og tone, uttaler juryleder Tom Egeland.

Torsdag ble det også offentliggjort at Riksmålsforbundets øvrige mediepriser, TV-prisen og Lytterprisen, tildeles henholdsvis Sturla Dyregrov (TV2) og Olav Traaen (NRK).