I dag står Helmer Hanssen i fokus. Hanssen var født og oppvokst på Bjørnskinn i Vesterålen, men bodde sitt voksne liv i Tromsø. Han var en av Amundsens viktigste menn på de fleste av hans ekspedisjoner - både gjennom Nordvestpassasjen, på Sørpolsferden og på forsøket på å innta Nordpolen med polarskuta «Maud».
Helmer Hanssen skrev i 1941 boken «Gjennem isbaksen» hvor han fortalte om sine opplevelser med Roald Amundsen, som bare gikk under navnet «Chefen». Han skrev selvsagt om 14. desember 1911 da ekspedisjonen nådde Sydpolen.
Men ekspedisjonen var ikke på Sydpolen da de feiret at målet var nådd. Det viste seg nemlig at de hadde bommet med åtte kilometer, og måtte fortsette ferden etter at de hadde gjennomført en markering av at de trodde de sto på polpunktet. Helmer Hanssen ledet an med sitt hundespann, men valgte å slippe Amundsen forbi seg da de nærmet seg polpunktet. Han skrev i sin bok:
«Løp foran»
«Jeg mente at Amundsen selv burde være den første på Sydpolen, så da vi etter beregningene mine bare hadde ca. 8 kilometer igjen, stoppet jeg hundespannet mitt og tok en av hundene ut av seletøiet og lot den løpe ved siden. Så ropte jeg til Amundsen at han måtte komme og løpe foran.
- Hvorfor det, spurte han.
- Jeg kan ikke få hundene til å løpe hvis ingen flyr foran, svarte jeg.
Da vi så hadde gjort unna de 8 kilometerne, ropte jeg til Amundsen at nå måtte vi være på Sydpolen.»
Observerte
«Alle fire sledene stoppet. Det var et høitidelig øyeblikk for oss alle sammen. Som alltid tenkte Amundsen på kameratene sine, og da vi plantet det norske flagget på Sydpolen, lot han oss alle holde i bambusstangen med flagget da den ble festet i snøen. Så slo vi leir, kokte maten vår, så etter hundene og gikk i gang med å ta observasjoner. Da vi hadde gjort disse observasjonene to ganger i løpet av en time, viste det seg at solen dalte litt, et tegn på at vi i virkeligheten ikke var på selve polen enda. Vår azimut-observasjon viste at vi fremdeles var 8 kilometer fra polpunktet. Vi ble der vi var den natten, og neste morgen nådde vi selve polen. Olav Bjåland gikk i teten. Denne gangen stemte observasjonene.»
Skrev Helmer Hanssen.
