Hvert år deles Polarisprisen ut for fremragende journalistikk som er utført av noen av konsernets cirka 65 aviser. Polarisprisen har to kategorier – en pris for aviser med et opplag på mer enn 20.000, og en pris for aviser med lavere opplag.

Konkurransen om å motta prisen er hard, og hvert år sendes det inn i runde tall 120–130 bidrag fra håpefulle journalister, fotografer og redaktører.

For 2020 sendte iTromsø inn prosjektet «Bondetoppen» – et prosjekt leder for næringslivsgruppa i iTromsø, Rune Ytreberg, står bak sammen med tidligere iTromsø-journalist Jan Harald Tomassen og Levin Nestvold i avisa Steinkjær24. Prosjektet vant Polarisprisen for mindre aviser.

Gransket landbruksstøtte

– Vi så på de ti siste årene med landbruksstøtte til norske bønder, og vi kunne da avdekke at støtten er vridd fra små enheter til større. Fra å ha vært etablert som hjelp til drifta for småbønder, så er nå landbruksstøtten nå slik at det de aller største bøndene som mottar mest, sier Ytreberg.

For å kunne granske overføringene fra staten til landbruksnæringen har iTromsø analysert et såkalt datasett over samtlige utbetalinger som er gjort fra 2009 til 2019.

– Det er snakk om over en halv million utbetalinger, og det er et så stort datasett at vi pushet grensene for det Excel tåler. Det var flere ganger som Excel gikk i stå på grunn av datamengden, forteller Ytreberg.

Nasjonalt samarbeid

Etter at analysen var laget ble resultatet gjenstand for et omfattende, nasjonalt samarbeid mellom flere Polaris-aviser og andre samarbeidspartnere.

– Vi laget en nasjonal reportasje som gikk i nettavisen E24, og vi i iTromsø laget lokal oppfølging i Nord-Norge, og så skrev Polaris-aviser Midt-Norge om forholdene i Trøndelag – der utbetalingene var størst, sier han.

Det viste seg blant annet at bonden som hadde fått aller mest utbetalt i løpet av de siste ti årene holder til på Steinkjer – så da laget nettavisen Steinkjær24 en oppfølging lokalt.

Sjefredaktør Trond Haakensen er svært fornøyd med at iTromsø gikk helt til topps i konkurransen.

Glade redaktører

– Det er kjempeartig at vi får prisen. Det er bestandig flott å bli satt pris på, sier han.

Både Ytreberg og Haakensen er nøye med å fremheve arbeidsmetodene i prosjektet.

Det hele baserer seg på såkalt datadrevet journalistikk, der store datasett analyseres for å finne endringer, utviklingstrekk, trender og tendenser innenfor forskjellige områder. Datasett er systematisert og digitalisert informasjon om en lang rekke områder.

– Det kan være alt fra tabellene for andre divisjon i fotball og rutetabeller, til lønnsstatistikk og andre tunge felt. Vi er interessert i å få tilgang til slike datakilder, så om noen av leserne er interessert i å dele med oss så er vi veldig interesserte, sier Ytreberg.

– Vi driver med samfunnsanalyse på lokalt nivå, og det er veldig nyttig journalistikk for våre lesere. Av vår næringslivsjournalistikk er cirka en tredel datadrevet – og det blir mer.

Satsingsområde

Han sier at iTromsø satser tungt på datadrevet journalistikk, og at man er i ferd med å få på plass et såkalt databord – der verktøy, rutiner og programmer for denne typen analytisk journalistikk samles.

– Vi har nylig tilsatt en redaksjonell utvikler innenfor datadrevet journalistikk, og vi er nok både den minste og den nordligste avisa i verden som satser på denne måten, sier han.

Haakensen sier at det er motiverende for avisa at datadrevet gravende journalistikk blir lagt merke til.

– At denne typen journalistikk premieres er veldig positivt for oss. Det er også veldig positivt at vi får prisen for et samarbeid internt i konsernet, sier han.