Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.
– Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år i en periode med krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.
Rekordbeløpet kommer ifølge ham som et resultat av en kraftig prisvekst gjennom fjoråret, som igjen ga rekordhøye priser på flere viktige arter.
– Norsk laks er elsket over hele verden, mens torsken står svært sterkt i Europa. Makrellen dominerer i Asia, klippfisken er nærmest hellig i Portugal og Brasil, og stadig flere får øynene opp for norske skalldyr, sier Chramer.
Lavere eksportvolum
Også fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) er full av lovord om den nye milepælen.
– At eksporten går så godt, viser at sjømatnæringen er en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i hele verdikjeden som leverer produkter som er ettertraktet, poengterer han.
Rekordbeløpet kommer til tross for lavere eksport av en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk, kongekrabbe og snøkrabbe.
– For laks har lavere sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt. Når det gjelder villfangede arter, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens vi hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, sier Chramer.
Flere milepæler
2022 bød også på flere andre jubeltall. For første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn 10 milliarder kroner i samtlige av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner (105,8 milliarder).
– Norsk laks har hatt en årlig vekst i eksportverdien på 14 prosent de siste ti årene. Dette er eventyrlige tall og langt over den øvrige fastlandseksporten i Norge, forklarer Chramer.
Laks sto også i fjor for den desidert største andelen av norsk sjømateksport, med 70 prosent av den totale verdien. 2022 var også et rekordår for eksportverdi av fersk og fryst torsk (12,2 milliarder kroner) og ørret (5 milliarder kroner).
Høyeste siden år 2000
De største markedene for norsk sjømat var Polen (15,5 milliarder kroner), Danmark (12,6 milliarder kroner) og USA (11,7 milliarder kroner). Sistnevnte hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 46 prosent sammenlignet med året før.
Også i Kina og Storbritannia opplevde norske eksportører stor oppgang.
– Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en høyere eksportverdi av fryst torsk til Storbritannia, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Mørke skyer i horisonten
Norsk sjømateksport har hatt en sterk verdivekst de siste årene, mye takket være en svak norsk krone. Siden 2015 har verdien fordoblet seg, men Chramer understreker likevel at vi ikke kan ta ytterligere vekst for gitt.
– Verdenshandelen påvirkes sterkt av krigen i Ukraina, økning i antall handelshindre og en koronapandemi som ikke gir seg. Dette skjer parallelt med at forbrukerne i markedene opplever svekket kjøpekraft, og at konkurransen fra andre nasjoner og andre proteinkilder hardner til.
Han viser også til at norske sjømatprodusenter rammes kraftig av økte kostnader på drivstoff og energi.
– Det er viktig å ta med seg på en dag der det er mye fokus på eksportrekorder, understreker Chramer.