Familien i Tromsdalen er bevisst på strømforbruket sitt og har tatt grep for å spare på strøm. Samtidig forteller de om hverdagsluksusen med billig strøm.
– «Vi kan vel ikke dusje så lenge», spør ungene oss. «Jo da, det kan dere. Vi har billig strøm uansett», sier Gunhild Årnes Guttvik om en utveksling med ungene.
VGs tall, innhentet fra NVE, viser at befolkningen og bedriftene har tilpasset seg prisene de siste ukene og månedene.
Forbruket i Sørøst er nå på sitt laveste de siste ti årene:
Samtidig er forbruket i Nord-Norge uvanlig høyt. Dette er ikke justert i forhold til temperatur.
I sommermånedene har forbruket i nord «tatt av» siden juni, i forhold til de siste ti årene:
Det svarer til prisnåvet. Mens spotprisen på strøm var 13,6 øre per kilowattime på et gitt tidspunkt torsdag kveld (kl. 18–19), var samtidig prisen 650 øre de tre sørligste strømregionene.
– Ingenting skjer, til min fortvilelse. Regjeringen mangler evne til å gjøre noe, de bare utreder og utreder og utreder. Så lenge noen i min bransje kan få strømmen til noen få ører, mens for oss bikker prisen over 10 kroner, så mener jeg at dette er en handlingslammet regjering, sier Jens Eide, daglig leder i slakteriet Jens Eide AS.
Til VG sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at regjeringen jobber med en løsning for bedriftene, men det tar tid å komme fram til en målrettet og god løsning.
Fra slakt til pølse
Bedriften står for hele verdikjeden selv – fra slakt til produkt. Det selges mest i Agder og Telemark, men noen av produktene er å finne over hele landet.
I fjor juli var strømregningen på 180.000 kroner, ifølge Eide, mens han i år betalte 1,3 millioner kroner for samme måned.
– Det er en ren fiasko alt sammen. Det er harde ord, men denne regjeringen er en fadese. Så lenge ingenting blir gjort, vil jeg si at dette er en fadese, sier Eide.
De kommer ikke til å gå konkurs, sier daglig leder, men de må stanse alle investeringer de ikke har forpliktet seg til. Det betyr også at de ikke gjennomfører planlagte energisparende tiltak.
Slakteriet skulle investere i et system som ligner varmepumper, men som lar pumpene som kjøler ned kjølerommene samtidig varme opp varmtvannet.
– Nå går alle pengene til strøm i stedet, sier Eide.
– Av hvilken grunn skal vi betale 6-8-10 kroner, når resten av landet har noen øre? Hvorfor skal vi ha denne urettferdigheten? Dette er en ressurs og et samfunnsgode som alle har hatt glede av i all tid, så er det altså en sånn urettferdighet som skal få lov til å råde, sier Eide.
Det er de lave strømprisene konkurrentene hans i andre deler av landet nyter godt av, som blir urettferdig ifølge Eide – private husholdninger får strømstøtte av regjeringen.
– Som å pisse i buksa
Selv om forbruket i sør har gått ned, tror ikke Tor Reier Lilleholt at de private husholdningene har stått for de største sparetiltakene.
Sjefanalytikeren i Volue Insight sier at strømstøtten har skjermet innbyggerne for mye, mens bedriftene uten fastpris har fått hele byrden.
– Det er så klart en del folk som er bevisst på strømprisene, men en stor del av befolkningen har fortsatt mye å gå på når det kommer til strømsparing, sier Lilleholt.
I Sørvest Norge viser forbruket tegn til å gå ned, men skiller seg ikke veldig fra tidligere år.
Sjefanalytikeren spår strømpriser som kan bikke 20 kroner kilowattimen fremover. Samtidig sier han at befolkningen aldri vil betale mer enn 2,5 kroner med dagens støtte.
– Og det er etter alle påslag og avgifter, som nettleie. På dette nivået vil mange nordmenn fortsette å forbruke som før, sier Lilleholt.
– Så hvis du var statsminister for en dag, ville du gitt mindre i strømstøtte og mer til energisparende tiltak?
– Ja, helt riktig. Fordi det ville ikke være som å pisse i buksa for å holde oss varm, slik vi gjør nå. Det ville bedret situasjonen de neste femten årene, sier Lilleholt.
Hans klare råd til de som har god nok økonomi eller særdeles lave strømpriser:
invester i tiltak som vil kutte forbruket på lang sikt. Enten det er varmepumpe, solcelle eller andre løsninger.
– Jeg vil oppfordre til at det burde være mulig å gjøre noe her. Regjeringen kunne omtrent gitt en varmepumpe til hver husstand. Er det noen gang man bør få penger til tiltak, så er det nå.
Har varmepumpe i nord
Den oppfordringen har Gunhild Årnes Guttvik i Tromsdalen allerede fulgt.
Sammen med Øyvind Guttvik Årnes eier hun en enebolig fra 1968 på 130 kvadratmeter. Familien har sørget for å etterisolere blant annet ytterveggen til vaskerom og bad. Når kulda melder seg bruker de vedovn og varmepumpe.
Med tre barn går vaskemaskin og tørketrommel hver dag, sier Guttvik, og så er det dette med dusjen.
– Ungene elsker å dusje under «Waterfall». Den eneste bekymringen er at varmtvannsberederen skal gå tom for varmtvann. Det skjer titt og ofte. Det som trekker strømforbruket opp er dusjing, sier hun.
Familien har merket at strømforbruket deres er høyere i år, også fordi de har investert i en elbil.
– Det vi er bevisste på, er å lade elbilen på natta, det er vanligvis billigst. Ellers gjør vi ikke så mye annet enn det vi er oppdratt til: Å skru av lysene når vi forlater huset, og å dempe varmen hvis vi skal på lengre turer, sier ektemannen Årnes.
Ønsker ikke overføring fra nord til sør
Samtidig har alt fokuset på strøm den siste tiden, gjort barna mer bevisste.
– I dag var Mathilde (9) hjemme alene en stund. Da jeg kom hjem sa hun at hun hadde slukket lysene på soverommet, så vi skulle slippe å betale så mye. Det er jo fint at de er bevisste, sier Guttvik.
Paret sier at de er bekymret for konsekvensene dersom dette fortsetter. Bedrifter som legger ned produksjonen fordi de har tapt konkurransefortrinnet de hadde, er skremmende lesning.
– Ringvirkningene av dem som rammes, kan bli veldig store. De som må legge ned, mister livsgrunnlaget, og det går på bekostning av familiene. Det kan igjen øke forskjellene i Norge, sier hun.
– Hva tenker dere om å etablere strømkabler mellom nord og sør?
– Det er en dårlig idé. Man klarer ikke å bygge god nok kapasitet mellom nord og sør til å få ned prisnivået sørpå. Da vil man ende med det samme høye prisnivået i hele landet, sier Årnes.
Han sier at han mener Norge burde begrense eksporten sin. Vannkraft er en ressurs som burde komme befolkningen til gode, sier han, i likhet med slakteren i Lillesand.
Gunhild kommer opprinnelig fra Trøndelag, og har et forslag til folk sørpå som er leie av høye strømpriser.
– Vi kan stå med åpne armer og ta imot søringene nordpå, sier hun.
Her kan du se kraftforbruket til de andre strømregionene i landet: