I det ferske forslaget jekker regjeringen ned skattesatsen til 35 prosent, fra 40 prosent i det opprinnelige forslaget.

Regjeringens forslag vil fremmes for Kongen i statsråd senere i dag, og proposisjonen vil deretter bli lagt frem for Stortinget.

Nå får regjeringen kritikk fra alle hold. Mens SV mener skatten ikke er høy nok, kritiserer Høyre regjeringens prosess. Tillitsvalgt i oppdrettsgiganten Salmar er skuffet, og Mowi-sjef Ivan Vindheim mener det nye forslaget fra regjeringen endrer lite. Samtidig stiger lakse-aksjer på Oslo Børs.

Vil ha uavhengig prisråd

Inntekter skal baseres på markedsverdi på merdkanten. Selskapene skal selv sette disse for 2023.

Fra 2024 vil regjeringen ta sikte på å opprette et uavhengig prisråd. Et bunnfradrag på 70 millioner kroner skal sikre at bare selskaper med betydelig overskudd vil betale grunnrenteskatten.

– Vi øker andelen til vertskommunene, sammenlignet med hva vi sendte på høring, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse.

Ifølge pressemeldingen vil halvparten av inntektene fra skatten gå til kommunesektoren.

Skatten får virkning fra 1. januar 2023.

Øker produksjonsavgiften

Både Støre og Vedum understreker at regjeringen har lyttet til innspill fra høringsrunden.

Ifølge Støre er det lagt særlig vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet.

Produksjonsavgiften skal også økes betydelig, til 90 øre per kilo. I tillegg skal kommunenes andel av auksjonsinntektene økes fra 40 til 55 prosent. Det foreslås også at fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.

Dette skal ifølge regjeringen sikre at hele havbruksregionen sitter igjen med mer av overskuddet enn i dag.

– Vi har kommet frem til en modell vi mener vil kunne stå seg over lang, lang tid, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Avhengig av overskuddet

Grunnrenten vil ifølge regjeringen kunne variere mye fra år til år, og vil være avhengig av overskuddet.

Departementet understreker at selv om grunnrenteskatten har som mål å sikre fellesskapet en betydelig andel av grunnrenten, er det ikke et mål om et bestemt årlig proveny.

I stedet er det en tilsiktet konsekvens at provenyet vil variere med lønnsomhet og kontantstrøm i næringen fra år til år.

Provenyet vil derfor endre seg avhengig av lønnsomheten i næringen og være helt avhengig av lakseprisen og kostnadsnivået.

Vil søke bredt forlik

På spørsmål fra E24 om regjeringen ønsker å bli enige med støttepartiet SV, som ønsker en høyere skattesats, eller søker et bredt forlik, sier Støre at de inviterer til et bredt forlik.

– Tror du det blir vanskelig å få med SV?

– Jeg legger til grunn at dette er et forslag som faller inn i en god norsk tradisjon. Men jeg har respekt for at dette skal legges frem i Stortinget og debatteres der, sier statsministeren.

– Vi ønsker å ha en skatt som kan stå seg over tid, og som har en bred forankring i Stortinget, sier Vedum.

Høyre: Har ikke lyttet godt nok

Som umiddelbar reaksjon på regjeringens forslag, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten at regjeringen ikke har lyttet nok.

– Dette er ikke godt nok. De har ikke lyttet godt nok til de innspillene som har kommet. Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier han.

Orten sier han tror mange nå er skuffet, og det med rette.

– Hele prosessen har vært svært uryddig og bidrar ikke til å skape ro og forutsigbarhet, men økt politisk risiko for å investere i Norge.

Frp: Spill for galleriet

Fremskrittspartiets næringspolitiske talsperson, Sivert Bjørnstad, sier oppdrettsnæringen er bærebjelken i mange små lokalsamfunn, og at selskapene nå går en usikker tid i møte.

– Regjeringen har i dag tatt det første steget mot avfolkning av viktige kystsamfunn. Investeringer vil stoppe opp og lønnsomheten vil gå ned, sier han.

Bjørnstad mener forslaget viser at høringen og regjeringens utsagn om å ta hensyn til innspill, bare var et spill for galleriet.

– Vi vil nå ta initiativ til at de fire borgerlige partiene setter seg ned og ser på alternativer til denne skatteformen, sier han, og varsler at høyresiden vil finne bedre løsninger dersom de vinner regjeringsmakten i 2025.

Omstridt forslag

Grunnrenteskatten ble innført fra starten av året, før fristen i en omfattende høringsrunde gikk ut. Forslaget fra i fjor høst dreier seg om en særskilt skatt på 40 prosent på oppdrett av laks og ørret, basert på store overskudd i bedrifter som får utnytte felles naturressurser.

Laksenæringen har protestert voldsomt mot forslaget, og reagerer særlig på usikkerheten det har skapt.

Flere oppdrettsgiganter har utsatt milliardinvesteringer som følge av dette, og noen har tydd til permitteringer.

En omfattende høringsrunde som resulterte i 416 svar på rundt 14.000 sider, ble avsluttet i januar. Basert på disse svarene, har regjeringen nå lagt frem et nytt forslag som skal behandles i Stortinget i løpet av våren.