Etter å ha sittet i over åtte år i kirkeasyl, kunne familien fra Sri Lanka denne uken bevege seg fritt utendørs.
Da nyheten om kirkeasyl-amnestiet kom i forrige uke, hadde Arnold Nilsen og politiet på Finnsnes fortsatt en stående ordre om å pågripe familien.
Ordningen omfatter bare én familie i Norge: Dilani (34), moren Merry Anjala (65) og faren Antonipillai Johnsen Collin (71).
– Fremsto som urimelig
Datteren og de to foreldrene har de åtte siste årene bodd i Finnsnes kirke, samtidig har de fryktet å bli tvangsreturnert.
VG møtte nylig familien i Finnsnes kirke. Rett etter at det ble avklart at de nå får opphold i Norge.
– Det fremsto som urimelig at de skulle være nødt til å fortsatt sitte i kirkeasyl, når det allerede på politisk nivå er gjort en beslutning. På bakgrunn av de to tingene, og etter en henvendelse fra Kjellrun Skoglund i støttegruppen til familien, tok jeg kontakt med Utlendingsnemnda, sier Nilsen til VG.
Da ble det avtalt at politiet ikke skulle bruke tid til å følge opp en gammel beslutning om pågripelse. Og familiens advokat sendte søknad om utsettelse av det gamle vedtaket til saken er blitt løst byråkratisk i departementet.
Arnold Nilsen gikk derfor ut og garanterte at familien kunne ferdes fritt i lokalmiljøet. Saken har også vært omtalt i Senja247 og av Folkebladet.
– Jeg hadde et behov for å avklare deres situasjon og politiets situasjon. For oss i politiet oppsto det et dilemma – hva skjer om de nå beveger seg ut?
God kontakt
– Vårt oppdrag var å pågripe dem og transportere dem sørover, forteller Nilsen til VG.
Da Nilsens betjenter aksjonerte mot familien en tidlig fredagsmorgen i oktober 2014, var familien allerede i kirken.
Antonipillai Johnsen Collin (71) har tidligere fortalt til VG om at han følte seg urolig den samme uken som politiet ønsket å pågripe dem. Han overtalte derfor hele familien til å overnatte på gulvet i kjelleren til kirken.
Både støttegruppen rundt familien Collin og politistasjonssjefen forteller til VG at de har hatt en god dialog i de åtte årene saken har pågått.
Politistasjonssjefen er godt kjent i lokalsamfunnet på Senja, og av innbyggerne i kommunen kalles han som regel bare «lensmannen» eller «han Arnold».
– På den ene siden har jeg en jobb å gjøre. Den er veldig grei å forholde seg til. På den andre siden er det naturlig å samarbeide med lokalmiljøet og støttegruppen. Jeg har stor respekt for jobben de gjør, sier Nilsen.
Ble skremt av politibetjent
Kontakt og dialog til tross, det har vært misforståelser der politiet er involvert.
– For et par år siden hadde en politimann grunnet opp i snøen her ved kirken. Han banket på døren og sto og vinket i vinduet til familien. Da ble de veldig redde og ringte oss alle, forteller sogneprest Ruth Astrid Stellmacher til VG.
– Vi sa i telefonen: «Uansett hva som skjer, må dere ikke finne på å åpne døren», sier Odd Fredriksen i støttegruppen.
Kjellrun Skoglund i støttegruppen ringte «han Arnold» for å få greie på hva det var som var i gjære.
– Huff, det var nok en skremmende episode for dem, sier Arnold Nilsen til VG i dag.
– Det sto en bil parkert utenfor kirken med åpne vindu, og det var voldsomt snøvær. Bilen var full av snø. En patrulje fra oss kjørte opp for å finne ut hvem det var sin bil, og tenkte at vedkommende kanskje var i kirken, sier Nilsen.
Betjenten visste ikke at det satt en familie i kirkeasyl innendørs da han banket på, og heller ikke at de som satt der fryktet å bli pågrepet og uttransportert av politiet.
Gleder seg til å møte familien
– Har du selv fått truffet familien Collin?
– Det har jeg ikke gjort. Planen er at jeg skal frekventere dem, og det blir nok hyggelig det. De fremstår som veldig flotte folk, og de har gitt uttrykk for at de ønsker å bo her. De kommer nok til å bli en flott ressurs for lokalsamfunnet, sier Nilsen til VG.
Han trekker blant annet fram det frivillige arbeidet familien har bidratt til i kirken, og hvordan de har bidratt i Kafé Pluss i kirken – som er et lavterskeltilbud for innbyggere i Finnsnes-området.
Familien feiret sin første dag i frihet med en tur til det lokale kjøpesenteret Amfi.
– Jeg har fått hilse på masse folk og fått masse klemmer, sier Dilani til lokalavisen Folkebladet, som traff dem på kjøpesenteret.