– Frankrike er i beredskap, sa miljøminister Christophe Béchu til radiokanalen Franceinfo i slutten av februar.

Dagen etter satte regjeringen ned en komité som skal overvåke vannsituasjonen i landet.

Bakgrunnen er 32 dager uten regn på starten av året. Vinteren 2023 er blant de ti tørreste siden det ble startet målinger i 1959.

– Må handle raskt

Mandag i forrige uke møtte miljøminister Béchu lokale myndigheter. Han ba dem innføre sparetiltak for å motvirke en krisesituasjon til sommeren.

– I møte med denne situasjonen teller hver dag. Vi må handle raskt for å sikre at vi er forberedt på konsekvensene ved vedvarende mangel på regn, sier han i en pressemelding.

Vanligvis øker vannstanden i løpet av vinteren. Men en historisk tørke i fjor sommer, underskudd på regn helt tilbake til august 2021, lavt snødekke i fjellene og høyere temperaturer, gjør at vannstanden er kritisk lav.

Nå avhenger mye av de neste tre månedene, skriver det franske meteorologiske instituttet Météo France.

Enn så lenge oppfordres det til å spare på vannet. Men dersom ikke situasjonen bedrer seg, kan det komme restriksjoner allerede denne måneden.

– Vil kunne føre til mangel

I Storbritannia er det nå restriksjoner på enkelte grønnsaker i noen butikkjeder. Rasjoneringen rammer blant annet tomater, agurk og paprika.

Bakgrunnen er blant annet perioder med dårlig vær i Sør-Europa og Nord-Afrika.

Frankrike er heller ikke det eneste landet som sliter med lav vannstand. Også Italia og Spania er det bekymring rundt vannstanden. I sistnevnte dukket det nylig opp en spøkelsesby som følge av tørken.

– I Norge kommer 65 prosent av maten vi importerer fra det europeiske markedet, hovedsakelig fra EU, sier spesialrådgiver Arne Bardalen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til E24.

Særlig når det gjelder frukt, bær og grønnsaker, importeres det mye fra Sør-Europa og middelhavsområdet.

– Tørke her vil kunne føre til mangel på disse varene i nordeuropeiske butikkhyller, sier Bardalen.

Han forteller at de produktene som vil kunne bli mest påvirket, også er de vi importerer mest av.

Spesialrådgiver Arne Bardalen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Foto: Erling Fløistad

– Så er det også sånn at nedbøren som har kommet siden i fjor ikke er nok til å fylle opp vannreservoarene mange steder. Dermed går man inn i vekstsesongen med et dårligere utgangspunkt.

– Kan også ramme Norge

Bardalen trekker også frem at mange bønder i Sør-Europa ikke har de samme støtteordningene som i Norge. Etter fjorårets rekordtørke vurderer nå flere å endre eller legge om produksjonen.

– Samtidig skal vi ikke krisemaksimere. Men det er viktig at vi forbereder oss på at matproduksjonen i verden kan variere mer og at markedet kan bli mer turbulent. Det kan også ramme Norge.

Et land med god økonomi, vil i en normalsituasjon kunne kjøpe de matvarene det er behov for. Men andre ting enn tørke kan også bidra til at tilgangen endrer seg, påpeker Bardalen.

– Med den nye geopolitiske situasjon kan vi ikke ta for gitt at verdensmarkedet og transporten som er grunnlaget for importen fungerer. Det er noe av bakgrunnen for at man nå bygger opp kornlagrene igjen, sier han.