Tirsdag la Høyre fram deres nye forslag til ungdomsskolereform med 80 ulike tiltak.
Et av forslagene er blant annet å gjennomføre forsøk med å flytte 7. klasse til ungdomsskole nivå, som vil resultere i et ekstra trinn på ungdomsskolene.
Det er ungdommene selv skeptisk til.
– Når man kommer inn som 8.-klassing er man kanskje allerede litt reservert ovenfor de eldre elevene, og dette kan bli enda verre hvis man er enda yngre. Å være yngst på en helt ny skole kan føles negativt. Samtidig har man plutselig karakterer man må tenke på. Det kan bli for mye nytt og ukjent samtidig. Kanskje man kan finne en annen løsning, som for eksempel informasjon om yrkesfag allerede på barneskolen, sier Sigurd Dalelv.
Stor overgang
Dalelv er elevrådsleder på Sommerlyst ungdomsskole og iTromsø møtte ham og de tre elevrådsrepresentantene Iselin Albrigtsen (15), Margrethe Smith-Meyer (13) og Olivia Moe-Jordan (14) for å høre hva de tenker om Høyres nye forslag om ungdomsskolereform.
– Skolen har allerede mye å forholde seg til, og jeg tror det blir for krevende dersom de skal ha et fjerde trinn inn her. Det kan også gå utover læringen vår hvis lærerne må spres over nok et trinn, sier Albrigtsen.
– Å begynne på med karakterer og «voksenlivet» ett år tidligere kan tære på psyken for noen. Da kan det føles som man går glipp av deler av barndommen. Man blir tvunget til å vokse opp tidligere. Det ekstra året man har på barneskolen er godt fordi du da har lov til å gjøre hva du vil og være hvem du vil, før man begynner på ungdomsskolen, legger Moe-Jordan til.
– Relevant for Tromsø
Dette er blant forslagene som Høyre vil gjennomføre i skolen:
Innføre et nasjonalt fraværsregister fra førsteklasse med oppfølgingsplikt fra dag én, innføre muligheten for å la kommuner bruke 7. klasse som et ekstra år på ungdomsskolenivå
Innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag basert på yrkesfagene på de videregående skolene
Øke bruken av alternative læringsarenaer i kampen mot frafall i ungdomsskolene
Styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten og innføre kompetansekrav til rådgivere i skolen.
Innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8. trinn, samt plikt til samarbeid i overgangen ungdomsskole og videregående.
– Gjennom denne reformen annonserer vi at vi ønsker en skolepolitikk som er mer praktisk anrettet, og som setter et større søkelys på yrkesfagene. Det handler om å føre en skolepolitikk som ser mulighetene i samfunnet, og som gjennom nærmere samarbeid med andre aktører skal styrke rådgivingen for elevenes møte med yrkesfagene, sier Høyres ordførerkandidat Anne Berit Figenschou.
Hun mener at det som er spesielt relevant for Tromsø er forslaget om å styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten.
– Dette kan bidra til å slå ring rundt elevene som trenger ekstra oppfølgning. Her ser vi på mulighetene til å legge til rette for at ungdomsskolene skal samarbeide nærmere med de videregående skolene for å bedre kompetansen sier Figenschou.
Ikke overraskende er også Høyres Sebastian Henriksen positiv til tiltakene.
– Tromsø har allerede en for høy andel elever som trenger spesialundervisning, og gjennom denne reformen vil vi gjøre noe med dette. På et personlig nivå er jeg også veldig glad for reformen, fordi den setter et større søkelys på fag som er i fremtiden vil være viktig for elevene, blant annet former for matte som elevene kan velge selv.
Mer utdanningsforberedelse
Tilbake på Sommerlyst er ikke elevene bare negative til forslagene. En ting de stiller seg bak er Høyres ønske om å forberede elevene bedre til videre utdanning, enten det er yrkesfag eller studiespesialiserende.
– Det er flott hvis denne reformen bidrar til å gi oss elever bedre informasjon om mulighetene vi har etter ungdomsskolen, blant annet synes jeg vi bør få mer informasjon om yrkesfagene tidligere, sier Albrigtsen.
– Men vi vil ikke ha bare mer informasjon om yrkesfagene, vi savner også mer informasjon og undervisning om ting man trenger for voksenlivet, som hvordan man finner skattekortet sitt, søker frikort og hvordan man betaler regninger for eksempel, sier Moe-Jordan.