For over ti år siden ble Russlands utenriksminister Sergey Lavrov utnevnt som æresdoktor sammen med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, ved Universitet i Tromsø.

Sammen hadde de fått på plass en avtale om en delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet. Ifølge en biografi bygde da Støre tillit til Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ved å sitte på en russisk atomdrevet isbryter og se på fotball og drikke vodka.

«Utenriksministrene Støre og Lavrov har satt nordområdene på det internasjonale kartet gjennom en målrettet og bevisst satsing, og det politiske fokuset på nord har bidratt til å endre folks oppfatning av Nord-Norge», sto det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet hos UiT, gjengitt av NRK.

Det er dog ikke dette som gjør at Lavrov skaper overskrifter nå. Konflikten mellom Russland og Ukraina er muligens på sitt mest anspente noensinne, etter at Putin mandag anerkjente Donetsk og Luhansk som selvstendige stater, og beordret styrker inn i området.

Nettstedet Khrono omtalte æresdoktoratet til Lavrov i lys av situasjonen mellom Russland og Ukraina først.

– Klokt med ny vurdering

Høyres stortingspolitiker fra Troms, Erlend Svardal Bøe (H) reagerer på at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er æresdoktor ved UiT – Norges arktiske universitet, samtidig som han kommer med uttalelser om at Ukraina ikke har rett på suverenitet.

– UiT må nå vurdere om disse uttalelsene er forenelig med å være æresdoktor ved universitetet.

Bøe understreker at universitetene selv må bestemme hvem de ønsker å ha som sine æresdoktorer.

Han gir dem likevel noen velmenende råd:

– Jeg forstår at det nå kommer flere reaksjoner på at Lavrov er æresdoktor ved et norsk universitet gitt situasjonen mellom Russland og Ukraina, og hans uttalelser de siste dagene.

Stortingspolitikeren sier han har forståelse for grunnlaget for æresdoktoratet, men kommer med følgende anmodning:

– Jeg tenker UiT gjør klokt i å ta en diskusjon og en ny vurdering om hans æresdoktorat.

KLAR BESKJED: Høyres Erlend Svardal Bøe mener UiT bør vurdere om Sergej Lavrov kan forbli æresdoktor ved universitetet. Foto: Terje Bringedal / VG

– En risiko man løper

Det var daværende rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, som tok initiativet til å utnevne Lavrov til æresdoktor.

Det skulle ta hele ti år før Lavrov selv kom til Tromsø for å få prisen. Det skjedde i høst da Lavrov møtte Norges nye utenriksminister Anniken Huitfeldt før første gang. Det skjedde under et møte i Arktisk Råd.

Da var det nåværende rektor, Dag Rune Olsen, som fikk æren å overrekke gaven og holde en liten tale til Lavrov.

Olsen er klar på at han ikke vil trekke tildelingen.

– Så lenge begrunnelsen for graden for tildelingen ikke har endret seg, så er det vanskelig å gjøre noe med det, sier han.

FORSVARER: UiT-rektor Dag Rune Olsen forsvarer UiTs tildeling og vil ikke ha noen ny diskusjon om æresdoktoratet. Foto: Audun Braastad / NTB

Skal mye til å miste æresdoktorat

Siden delelinjen i Barentshavet fortsatt står, er æresgraden fortsatt gyldig, mener Olsen.

– Det som måtte skje i ettertid er det vanskelig å legge til grunn, siden det ikke var en del av begrunnelsen.

På nettsidene til UiT har de en oversikt over hvem som har blitt utnevnt til æresdoktor. Sammen med navn som Desmond Tutu og Gro Harlem Brundtland, er altså Lavrov en av dem.

Olsen erkjenner at det kan se merkelig ut, sett i lys av den siste tidens hendelser.

– Det er en risiko man løper når man utnevner så prominente politikere for fremtredende stater, som har åpenbare politiske agander internasjonalt.

– Er det noe som kan gjøre at en slik æresgrad blir trukket?

– Ja, hvis grunnlaget viser seg å være tuftet på feilaktig informasjon.