– Kvinner går rundt og tror at de ikke får hjertesykdommer, og legene deres tror heller ikke det. Men faktum er at det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdommer, både i Norge og Europa. Nå er det på tide å ta dette inn over seg, sier professor i kardiologi Eva Gerdts ved Universitetet i Bergen.

Symptomene på ulike hjertesykdommer ligner i mange tilfeller på hverandre. Hos kvinner er symptomene ofte noe mer vage, eller de blir tolket annerledes enn hos mannlige pasienter.

– Det kan gjøre sykdom vanskeligere å oppdage hos kvinner, samt at kvinner venter for lenge med å gå til legen med plager. De kan derfor risikere å gå lenger med skjult hjertesykdom enn menn, sier hjertespesialist og professor Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Sammen med Gerdts har hun skrevet en medisinsk fagbok, som kommer ut i dag, for å bidra til mer kunnskap om kjønnsforskjellene, både blant helsepersonell, studenter, pasienter og pårørende.

– Bevisstheten rundt dette har kommet veldig sent. Kjønnsforskjeller i diagnostikk og behandling har først blitt tatt inn i internasjonale retningslinjer de siste par årene. Mange kolleger, pasienter og helsevesenet i Norge har på ingen måte tatt dette inn over seg, påpeker Gerdts.

– Ulike biologisk

Hun mener det er en utbredt myte at hjertelidelser er mannesykdommer.

– Sykdommen kommer ofte når kvinner er eldre - og arter seg litt forskjellig. Det gjør også at den samme medisinen og behandlingen som vi i en årrekke har dokumentert virker på menn, ikke nødvendigvis virker like bra hos kvinner, fordi vi er ulike biologisk, sier Gerdts videre.

Hjerteinfarkt, hjertesykdommen som forårsaker flest dødsfall, rammer menn både oftere og gjennomsnittlig rundt ti år tidligere enn kvinner.

– Det er dokumentert at kvinner med hjerteinfarkt kommer senere til sykehus enn menn, fordi det er vanskeligere å tenke seg at det er et infarkt de har blitt rammet av, sier Løchen.

Tall viser at kvinner med hjerteinfarkt sjeldnere enn menn opplever at de får sterke brystsmerter og press i brystet ved infarkt, men oftere verk i armer/skuldre, rygg, nakke og kjeve. De er også oftere slitne, kvalme og tungpustet.

Kunnskapen viser også at enkelte risikofaktorer er farligere for kvinner.

Visste du for eksempel at røyking og diabetes 2 øker risikoen for hjerteinfarkt mer hos kvinner enn menn?

Det innebærer at kvinner som røyker eller har diabetes kan få den livstruende sykdommen like tidlig som menn. Tall fra Hjerte- og karregisteret viser at gjennomsnittsalderen for menn i 2012 var 68 år, mens den for kvinner var 76.

Vil ha ned tobakksforbruket

Løchen er bekymret for utviklingen blant en del kvinner.

Tall fra Tromsøundersøkelsen viser at det mellom 1974 og 2004 var en nedgang i førstegangs hjerteinfarkt blant menn i alle aldre og eldre kvinner, men en økning blant kvinner mellom 35 og 69 år.

Dette forklares med at færre kvinner enn menn har stumpet røyken, samt at flere har fått diabetes på grunn av fedme og lav fysisk aktivitet.

– Dersom kvinner hadde visst dette, hadde de ikke røkt, sier Løchen, som gjennom mange år har engasjert seg for å få ned tobakksforbruket i Norge.

Forskjellene er flere. Den viktigste risikofaktoren for hjertesvikt blant menn er at pasienten har hatt infarkt tidligere. Hos kvinner er den hyppigste risikofaktoren ubehandlet høyt blodtrykk.

– Det er farlig, fordi man ikke merker høyt blodtrykk selv, sier Løchen.

Det finnes i dag ikke effektiv behandling for kvinner med hjertesvikt som følge av høyt blodtrykk.

Kvinner som har hatt høyt blodtrykk under svangerskap, har også økt risiko for å utvikle kronisk høyt blodtrykk og hjerteinfarkt.

Løchen roper derfor et varsku til sine medsøstre:

– Disse kvinnene bør passe på å gå til undersøkelser av blodtrykket årlig etter svangerskapet. Friske kvinner bør gå til en «EU-kontroll» hvert femte år. Det er noe man må ta ansvar for selv, sier Løchen.

Under 50 år er det langt mer vanlig med høyt blodtrykk blant menn, mens det over 60 år er motsatt.

Løchen understreker at kunnskapen rundt kjønnsforskjeller i hjertemedisin har økt de senere årene, særlig blant spesialister på sykehusene.

– Det er derfor gode muligheter for å få en diagnose og riktig behandling, påpeker Løchen.

Etterlyser mer forskning

– Hjertesykdommer er godt forsket på hos menn, men det har sittet langt inne å gjennomføre studier på kvinner, sier professor Eva Gerdts til VG.

I de store, toneangivende studiene der man har testet ut verdien av behandling med medikamenter og intervensjoner ved ulike hjertesykdommer, er ofte ikke andelen kvinner på mer enn 20-25 prosent, noe som gjør at forskere ikke kan gjøre kjønnsspesifikke analyser, ifølge Gerdts.

Aldersgrensen i studier har ofte vært 70 eller 75 år, mens det er først ved denne alderen mange kvinner får hjertesykdom.

– Vi ønsker å bevisstgjøre helsearbeidere, forskere og de som finansierer forskning om at det er et skrikende behov for forskning på hjertesykdom hos kvinner. I Norge har det ikke vært fokus på dette i det hele tatt, verken fra Forskningsrådet eller helseforetakene. I USA og EU har man tatt tak i dette og stilt krav om at fremtidige studier skal ha et kjønnsperspektiv. Det må vi gjøre i Norge også, sier Gerdts.

Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, er enig:

– Forskning på svært mange områder blir dårligere og mindre relevant og direkte skadelig hvis den ikke tar hensyn til kjønn.

Han viser til erfaringer fra USA:

– De amerikanske legemiddelmyndighetene har måttet stoppe flere legemidler som bare var utprøvd på menn og viste seg å ha livstruende effekter på kvinner, sier Hallén.

Fastlegene: – Det er vanskelig

Styreleder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, tror veldig mange leger er klar over forskjeller i hjertesykdom mellom kvinner og menn.

– Vi får imidlertid et problem: Det at vi erkjenner dette, hjelper oss i liten grad. De fleste med lite typiske symptomer, som tungpustenhet og slapphet, har ikke hjertesykdom. Symptomene kan skyldes så mangt. Når skal man starte en hjerteutredning, som for det første er krevende, og for det andre gjør folk urolige? Dette er vanskelig. De aller fleste kvinner er hjertefriske, påpeker Brelin.

– Enkelte ganger vil man dessverre utrede i feil retning, fordi symptomene tyder på annen sykdom. Vi kan ikke bestille krevende diagnostikk på pasienter vi tror er hjertefriske, sier Brelin, som mener det ikke er sikkert at dette vil bli enklere med mer forskning.

– Det er lite som er forsket så mye på som hjertesykdom. Jeg tror vi noen ganger må leve med at dette er vanskelig, og at man ofte vil sitte igjen med en usikkerhet. Det er vanskelig å se for seg at vi skal finne den ene metoden som skal luke ut hjertefriske fra de hjertesyke, sier Brelin.