I morgen reiser de til Island, og torsdag er det meningen at den rundt 700 kilometer lange skituren over Grønland skal starte. Bak dem ligger ett års hard trening. Nå kan alvoret starte. Jentene er klare.
– Huff, nå er det litt sommerfugler i magen, sier Ann Sissel Jenssen mens hun går over siste finpussen med reisevenninnen Mona Mathisen.
Likevel er begge jentene enige om at jo nærmere avreisen kommer, jo roligere blir nervene. Men utstyrsstress er det nok av.
– Jeg har sikkert hatt fem huskelister de siste dagene og trodd at jeg er ferdig, men stadig dukker det opp nye ting. Det siste nå er bånd til solbrillene, en bok til å slå i hjel timer i teltet med og truseinnlegg, sier Ann Sissel Jenssen.
Rolig trening
Jentene, som gjennom den ett år lange treningsperioden har blitt fulgt tett av VG, har de siste ukene roet ned og fokusert på de små ting i forberedelsene.
– Jeg føler meg litt lat siden det har vært lite trening. Det kribler i kroppen når jeg ikke får trent på noen dager. Men man går seg i form på turen også. Hvis været er godt, starter vi rolig de første dagene og lar kroppen venne seg til det. Hvis været er dårlig derimot, da må vi bare gå på for å komme oss forbi sprekkområdene, sier Jenssen.
Jentene har fått merke at de har fått kjente ansikter og blir ofte gjenkjent i butikker og i byen.
– Jeg var på Skarven da noen kleip seg fast i låret mitt og ville vite hvordan det gikk med treningen, ler Mathisen.
De mener at litt av appellen deres er at de ikke er såkalte supermennesker, men vanlige folk. Og når de kan gå over Grønland, så kan alle gå over Grønland.
Stolte
Ann Sissel Jenssen og Mona Mathisen er mer enn klar over hva de begir seg ut på, og de har ikke angret ett eneste sekund på avgjørelsen de tok da de var sammen på jobb 29. april 2004.
– Denne dagen kunne godt kommet tidligere. Ventetiden har vært lang, sier Jenssen.
– Nei, jeg har ikke angret ett sekund. Tenk for et fantastisk prosjekt Jeg er skikkelig stolt over oss selv, og det har vært artig hele veien. Skikkelig lærerikt, sier Mathisen.
Gjennom hele intervjuet kommer de stadig på nye ting de må gå gjennom, og de legger ikke skjul på at telefonaktiviteten dem imellom er svært hyppig.
– Her om dagen ringte vi sikkert til hverandre 17 ganger. "Hvor mange karabinkroker har du med?" Hvor mange pakker paracet? Tar du med tape?" og lignende spørsmål. Vi samarbeider med pakkingen, vi er jo to, sier Mathisen.
God hjelp
Gjennom forberedelsesperioden har jentene fått mye hjelp, noe de er svært takknemlige for. Sponsorstøtten har vært god etter all mediedekningen, selv om jentene hadde sikret seg noen sponsorer allerede før første artikkel i "Tromsø" og VG var skrevet.
– Vi sendte ut sikkert hundre sponsorbrev, og vi har fått god støtte, sier Jenssen.
Rett før avgang sier jentene at de har full kontroll. Jenssen viser stolt fram sin 1,2 kilo tunge smågodt-pose som hun skal kose seg med, og hun viser fram skiskoene med pålimte gamasjer.
– Rett før vi drar nå, så tenker vi at dette må gå bra. Det blir en kjempeopplevelse som vil bety mye på alle områder i livet. Det er fantastisk å ha kommet hit med de forutsetningene vi hadde. Vi gleder oss, smiler Mona Mathisen og Ann Sissel Jenssen.
