Denne saken er produsert av VG, som iTromsø samarbeider med.

Han sier han forstår utålmodigheten etter en løsning, men advarer samtidig mot konsekvensene av hastverk:

– Den må være treffsikker, sånn at vi også i ettertid kan se oss tilbake og si at det var en riktig løsning vi kom med, og ikke en løsning som gjorde at fellesskapet overførte store millionbeløp til private eiere som tok dem i utbytte, sier han til VG i pøsregnet i Arendal tirsdag.

Mer av dette været er det som trengs for å fylle opp de historisk lave vannmagasinene i Sør-Norge, men det er langt fra nok enda.

– Det skal noe til, sier energiministeren.

Mandag la regjeringen frem sin strømkrise-plan. Én av tingene de planlegger for, er å begrense eksporten når vannmagasinene er kritisk lave, for å sikre forsyningssikkerheten.

– Vi tar sikte på å ferdigstille det i løpet av høsten sånn at det kan virke allerede fra så tidlig som mulig i vinter. Men det som er spesielt viktig er at det virker fram mot vårsmeltingen neste vår og i tiden etterpå. Vi skal ikke en gang til komme i den situasjonen vi opplevde i sommer, sier Aasland om det.

Ekstraordinært møte

Strømprisene er stadig stigende: Onsdag meldes det om høyeste strømpris noensinne i Sørvest-Norge for andre dag på rad, med nesten fem kroner kilowattimen i snitt.

I strømplanen de la fram mandag, oppga regjeringen at de vil komme til Stortinget med en sak om strømstøtte til næringslivet i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2023 – altså i oktober.

Opposisjonen ber dem få opp farten. Tirsdag ble det klart at presidentskapet kaller inn til et ekstraordinært strøm-møte i september.

Til VG sier Aasland at regjeringen vil ha næringslivs-støtten klar senest i oktober, men at de jobber hardt for å ha den klar tidligere.

– Hvis vi kan legge den frem tidlig i september, så gjør vi det. Trenger vi tiden frem til vi legger frem statsbudsjettet så tror jeg det er klokt at vi får en gjennomtenkt løsning som blir presentert for Stortinget, sier han.

Han sier støtten kommer senest i forbindelse med budsjettet som en egen ordning, så Stortinget kan behandle den raskt.

– Den kan komme før. Vi har et møte med partene i løpet av neste uke, og det er viktig at kunnskapen de sitter på blir med i det bildet.

Konkursfrykt

Prishoppet gjør at bedrifter frykter konkurs. VG har tidligere snakket med slakter Jens Eide i Lillesand, som har gått fra strømregninger på mellom 150.000 og 200.000 til 700.000 kroner.

– Dette haster for bedriftene?

– Ja, men hvis stortinget får denne til behandling i oktober og kan behandle den raskt, vil det være med på å avhjelpe situasjonen. Hvis vi klarer å legge ordningen fram i løpet av september er ikke det oss imot. Vi har sagt i brev til stortinget at vi gjør dette så raskt som mulig.

– Noen kan ende med å konkurs mens de venter på ordningen?

– Det store bildet er at næringslivet i utgangspunktet går godt, så prøver vi å i imøtekomme de som sliter med en ordning som skal være treffsikker.

På spørsmål om ordningen kan få tilbakevirkende kraft, viser Aasland til at strømstøtten til private som skal økes i september blir behandlet av stortinget i oktober. Da får den tilbakevirkende kraft, fordi det er da regningen for september kommer.

– Vi holder på nå med løsningen, så kommer vi til å presentere helheten når vi er ferdige med det.

– Kan ikke avlaste all risiko

Aasland sier næringslivet normalt selv må ta høyde for risikoer som høye strømpriser, dieselpriser eller materialpriser.

– Men så har vi sagt at nå er situasjonen så ekstraordinær, og sannsynligheten for at den varer gjennom vinteren er overveiende stor. Derfor mener vi det er riktig å få opp en løsning som treffer den delen av næringslivet som faktisk trenger det

– Men i utgangspunktet er dette blant ting man er nødt til å ta høyde for i næringslivet sier du?

– Ja, normalt er det jo det. Det er ikke sånn at staten kan avlaste all risiko som går mellom næringslivet og en annen privat part. Men vi har kommet til at situasjonen er så ekstraordinær og krevende for deler av norsk næringsliv i de prisområdene hvor prisen på strøm er ekstremt høye.

– Høye priser i sør løses ikke av nord

Mens strømprisene i Sør-Norge er rekordhøye, er prisene i Nord-Norge og Trøndelag historisk lave.

Det omtalte Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) som «dypt urettferdig» forrige uke. Hun leder et Ap-utvalg som skal utforme en ny energipolitikk.

– Jeg ser at nord-sør-debatten på prisnivå har blitt tilspisset. Det jeg er veldig tydelig på, er at utfordringene i sør med høye strømpriser løses ikke av nord. Det må vi løse i sør. Det er viktig, sier Aasland.

Han sier det er viktig å bygge ut overføringskapasiteten i hele Norge raskere, også mellom nord og sør, men at dette er noe som uansett tar mange år.

– Hvis Nord-Norge lykkes med industrietableringer, noe jeg tror og håper på, så kan de kanskje gå mot et kraftunderskudd i løpet av ti år. Da trenger vi å videreutvikle og bygge ut nettet vårt og sørge for at Nord-Norge forblir interessant i forhold til å investere i ny kraftproduksjon, men også å gi trygghet for folk og industri og som vil etablere seg der.