Inne på Kongsbakken videregående skole er det lunsjtid. Elevgjenger i hopetall strømmer gjennom skolens ganger. Nede i første etasje huker skolens helsesykepleiere Grethe Lill Hoel og Vibeke Grønaas Sørlie tak i den ene eleven etter den andre.
Her deles tester og gode råd ut på løpende bånd.
For nå skal den «nye» folkesykdommen som sprer seg i vårt vidstrakte land bekjempes.
Nemlig, gonoré.
– Vi ser en økning i Tromsø også, men ikke like eksplosiv som i Oslo eller Bergen, sier Sørlie.
Landsdelen befinner seg ifølge helsesykepleierne fortsatt på landstoppen når det kommer til positive klamydiatester.
Og trøkken blant elevene, den har vært bra.
– Det har vært bedre enn forventet, sier Hoel.
Ifølge FHI ligger Norge an til å få mer enn 3.000 gonorétilfeller i 2023, melder Dagens Medisin. En oppblomstring som har holdt takt med gjenåpningen av samfunnet etter pandemien.
Det er imidlertid ikke bare en gonorébølge pandemien regnes som å være medskyldig i å skape.
Det gjelder også dagens nedringte telefoner og lange ventelister hos alle dem som jobber med barn og unges psykiske helse.
For det er først nå vi ser det virkelige omfanget av pandemien.
Det mener russepresident ved Kongsbakken Thale Teoline Myrbakk og venninnen Ingeborg Linnea Nitter.
Eksplosiv økning i antall henvendelser
Onsdag skal Kvalitets- og utviklingsmeldingen til seksjon for barn og familie hos Tromsø kommune behandles i kommunestyret.
Her har helhetsbildet i kommunen hos barn og unge blitt kartlagt i detalj, og data fra alle kommunens forebyggende tilbud blitt innhentet.
Og tallenes tale er tydelig:
Ressurssenteret i Tromsø sine henvendelser har økt fra 138 i 2020–2021 til 227 i 2022–2023.
Psykhjelpen hos Tvibit har registrert mer enn en dobling av antall henvendelser fra 2020 til 2022. For barn under fem år har antallet henvendelser økt fra 29 i 2020 til 56 i 2022.
Antall unge aktive brukere av Utekontaktens tilbud har doblet seg de to siste årene.
Hos Skolehelsetjenesten var det i 2020 litt over 10.000 elever, foreldre eller lærere, som søkte råd og hjelp hos tjenesten. Ett år senere var det tallet blitt så høyt som over 13.000. Etter pandemien slapp sitt grep om samfunnet, forble tallet høyt. I 2022 var antallet konsultasjoner på 12.653.
Tallene, som også er sortert ut etter samtaletema, viser at antallet samtaler der psykisk helse har vært tema, er det som øker klart mest hos Skolehelsetjenesten.
Lavterskelteamet til Tromsø kommune, som gir rask psykisk helsehjelp til barn og unge mellom 0–18 år, har uoppfordrede konsultasjoner enten på telefon, mail eller i samtale, økt med nesten 400 bare det siste året.
– Alle er presset
– Nå blir nok mamma stolt, sier Myrbakk og ler, i det hun tar imot konvolutt og test fra helsepsykepleier Hoel.
Hun håper og tror at denne typen initiativ kan bidra til at kjønnssykdommen ikke får fotfeste i byen.
Men der gonoré så enkelt kan løses med bruk av prevensjon, finnes det intet enkelt svar på de andre utfordringene unge står overfor i dag.
Myrbakk og Nitter knytter den eksplosive økningen i henvendelser på bakgrunn av psykiske helseutfordringer til koronapandemiens nedstengning og isolasjon.
– I dag så får du også en presset økonomisk situasjon på toppen av det hele, som kanskje skaper stress hos mange familier, sier Myrbakk.
Nitter tror det har lagt seg en slags frykt for hva fremtiden vil bringe over dagens ungdom.
– Det er boligpriser som løper løpsk og en presset økonomisk situasjon, samtidig som vi står midt i eksamener og valget om hva vi skal gjøre videre i livet. Det er klart det er en pressende situasjon, sier hun.
Møter mange som sliter
Helsesykepleier Hoel beskriver de seneste årene av hennes i yrket som å gjenspeile tallene fra Tromsø kommune. Ikke bare er det flere henvendelser, det er oftere tyngre psykiske utfordringer.
– Vi ser flere med svært alvorlig problematikk, sier hun og ramser opp:
Selvmordstanker, depresjoner, spiseforstyrrelser og selvskading.
Både hun og kollega Sørlie ser at ventetiden hos deres samarbeidsinstitusjoner øker og at de blir sittende lengre med saker i påvente av annen hjelp.
– Alle er presset, sier hun.
I dag har de sjeldnere dager med såkalt «åpen dør». I stedet går dagene stort sett med til å følge opp dem som allerede er i «systemet».
Men selv om tallene er dyster lesning, understreker begge at de ikke forteller en hel sannhet.
– Det er viktig å huske på at det er veldig mange som har det bra. Men så må vi jobbe for å fange opp dem som ikke har det bra, sier Sørlie, og Hoel nikker.
– De aller fleste har det godt og lever gode liv
Foran seg på skjermen inne på kontoret sitt har Britt Margareth Simonsen dokumentet hun har vært med på å forfatte.
Simonsen, som er enhetsleder for forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, forteller at hun er stolt over dokumentet og den innsatsen som gjøres i kommunen. Det er mange som gjør sitt ypperste for at kommunens innbyggere skal ha det godt, forteller hun.
At tallene øker, det ser hun. Hvorfor? Det er dessverre vanskelig å si.
– Årsaken til at tallene fortsetter å øke, det vet vi ikke. Det er nok utrolig sammensatt. Men vi ser at det øker over hele linjen når det kommer til psykiske utfordringer.
Ut ifra tallene ser Simonsen at det særlig er relasjonsproblematikk som øker. Det å knytte og beholde vennskap. Hvordan forholde seg til mor, far og søsken. Å være en del av et større skolemiljø.
– Det er det vi ser mest av.
Hvordan Tromsø står sammenlignet med resten av Norge vet hun ikke. Man har per i dag ikke et direkte sammenligningsgrunnlag, som kan fortelle det.
Men også Simonsen mener at barn og unge, til tross for kommunens ferske statistikk, stort sett har det godt i Tromsø.
– Det er mange som kun ser at glasset er halvtomt, men man kan like gjerne si at det er halvfullt. For de aller fleste har det godt og lever gode liv, avslutter hun.