– Tromsø skal bli et demensvennlig samfunn. I dag opplever de med demens nederlag på nederlag fordi de ikke engang klarer å betale for seg i butikken, sier Gunhild Johansen (SV), byråd for helse og omsorg.

Stort behov

Det er i forbindelse med fremtidig bruk av Kroken bo- og velferdssenter at byrådet vil ha utredet ulike alternativ: Riving, bruk av eksisterende bygningsmasse eller bruk av tomta til bygg og utearealer tilpasset brukergrupper. Ei tilstøtende kommunal tomt åpner også for andre muligheter.

– Der kan vi faktisk bygge en demenslandsby. De fleste som får sykehjemsplass i dag er demenssyke og trenger tilsyn 24 timer i døgnet. Det er ikke tilrådelig å ha dem hjemme, og det går ut over de pårørende.

Saken fortsetter under bildet!

foto
TRYGT: Byrådsleder Kristin Røymo mener en demenslandsby kan gi demenssyke trygge rammer og bedre livskvalitet. Det er byråd for helse og omsorg, Gunhild Johansen (til høyre) enig i.

Nederlandsk modell

Når Otium bo- og velferdssenter står ferdig skal de 80 beboerne på Kroken bo- og velferdssenter flyttes over. Sykehjemmet i Kroken sto ferdig i 1984 og holder ikke lenger mål etter dagens krav og standarder. Byrådsleder Kristin Røymo (Ap) mener bygningsmassen i Kroken kan brukes, selv om den er utdatert for dagens bruk.

– Vi trenger korttidsplasser i forbindelse med samhandlingsreformen. Mellomveien 100 er pusset opp og åpnes neste uke. Jeg er opptatt av å bruke bygningsmassen vi har, vi trenger ofte tilbud på ulike omsorgsnivå. Ombygging er ofte mye billigere enn å bygge nytt.

Ideen om demenslandsby ble lansert av tidligere helsebyråd Kristoffer Kanestrøm (Frp) og kommunaldirektør Eva T. Olsen i august i fjor, etter at de hadde vært i Nederland for å se nærmere på omsorgsmodellen. Nå ønsker det nye byrådet å avsette tre millioner kroner til å utrede både bruken av Kroken bo- og velferdssenter og etablering av demenslandsby.

– Det er tverrpolitisk enighet om å etablere demenslandsby i Tromsø. Folk med demenssykdom trenger trygge omgivelser og områder å bevege seg i. I dag er de innelåst. I Nederland har de laget et stort inngjerdet område hvor demente kan bevege seg fritt. Her kan de gå i butikken å handle eller ta seg en øl på puben, uten å tenke på verken penger eller pinkode. Vi skal gjøre terskelen for å fungere så lav som mulig, sier Johansen.

Mindre transport

Byrådslederen støtter opp om tankene rundt en demenslandsby, og mener en slik omsorgsmodell vil øke livskvaliteten til demenssyke.

– Folk trenger trygge rammer. Tenk hvilken livskvalitet dette vil gi. Noen lever jo i 20 år med demens. Vi må også forholde oss til hvordan folk er fra halsen og opp. Alle med omfattende omsorgsbehov trenger å bo på et sted hvor de ikke er alene og ensomme, som de kan bli i eget hus, sier Røymo.

Hun mener et slikt omsorgstilbud både vil gagne de demenssyke, pårørende og ansatte, og faktisk vil lønne seg økonomisk.

– Hvis de eldre trenger mer enn 23 timers hjelp i uka, lønner det seg å ha de på institusjon. Det er både tryggere og bedre, det blir mer tid til omsorg og mindre til kjøring og sykling for de ansatte, sier Gunhild Johansen.

– Det vil bli en fantastisk hverdag både for de eldre og ansatte, mener Røymo.