En ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at én av fem norske kvinner har blitt voldtatt.

I den omfattende undersøkelsen som ligger bak rapporten, ble 5.000 nordmenn spurt direkte om de har blitt utsatt for vold, voldtekt og overgrep.

Rapporten viser at unge kvinner er spesielt utsatt. Halvparten av kvinnene som svarer at de har blitt utsatt for voldtekt, opplyser at de var under 18 år da overgrepet skjedde. I tillegg har antallet kvinner under 29 som har opplevd voldtekt doblet seg siden forrige undersøkelse i 2014.

Dette gjør russepresident for Tromsdalen, Caroline Bergvoll (18), svært bekymret.

– Det var en mye større andel enn jeg hadde trodd. Etter rapporten tenkte jeg at det var stor sannsynlighet for at noen i vennegjengen har opplevd en voldtekt, men ikke fortalt om det. Det er skremmende tall.

– Trenger bedre undervisning

Bergvoll mener at seksualundervisningen på skolen ikke setter nok fokus på overgrep og samtykke.

– Jeg husker at da jeg fikk seksualundervisning på skolen, var det ikke noe snakk om samtykke. Jeg syns det er veldig rart, når det er det viktigste med undervisningen. Det er et tema som blir tatt altfor lite opp på skolen.

Det er leder i AUF Tromsø Regine Røvik (19) og leder i unge Høyre Oda Westermann (19) helt enige i.

– Vi trenger mer og tidligere seksualundervisning på skolen, sier Westermann og fortsetter:

– I Unge Høyre vil vi at det skal komme tidligere i skolegangen, spesielt det med å sette grenser. Det burde være et tema allerede fra barneskolen at man lærer å sette grenser og at samtykke er viktig. Det hjelper ikke med klistermerker i russetiden hvor det står «nei er nei».

AUF ønsker på sin side å gjøre seksualundervisning til et eget fag på skolene.

– Vi ønsker at undervisningen skal forandres både på barneskolen og ungdomsskolen. Vi har sett i denne rapporten at Norge kan ikke satse på at barn får den nødvendige informasjon fra foreldrene sine. Staten må ta mer av dette ansvaret og få dette inn på skolene. Vi ønsker å få inn et fag som fokuserer på dette, sier Røvik.

Ønsker ikke samtykkelov

AUF ønsker også å få på plass en samtykkelov. Voldtekt er i gjeldende lovverk definert som det å «skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd», eller ved å «ha seksuell omgang med en person som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Om overgriperen ikke har brukt vold eller truende adferd, vil omgangen falle utenfor bestemmelsen.

– Vi mener det ikke skal være et krav at den som voldtar må bruke vold eller truende adferd, eller at den som har blitt voldtatt må bevise at de har prøvd å beskytte seg med merker på kroppen. Det skal ikke være et krav du må oppfylle, sier Røvik.

Lederen i Unge Høyre mener at dette derimot kan skape problemer.

– Vi er imot en samtykkelov, og mener det ikke er veien å gå. Et av argumentene fra AUF er å øke straffen for voldtekt. Det er mange som blir feilaktig dømt og det er et viktig hensyn å ta. Jeg er uenig i høyere straff, fordi man må tenke på de som blir feilaktig dømt også, sier Oda Westermann.

I ENIGHET: Fra venstre: Jentene var ikke enig om alt, men alle mener at samtykke bør være et sentralt tema i skolen. Foto: Ronald Johansen

– Ga seg etter to dager

Russepresidenten for Tromsdalen, Caroline Bergvoll, forteller at rapporten kommer til å gjøre henne mer oppmerksom i russetiden.

– Etter rapporten merker jeg at jeg har blitt mer oppmerksom på hva som skjer rundt meg på fest. Det kommer jeg også til å være i russetiden. Jeg håper at vi får til et samarbeid med både skolen og politiet om å ha undervisning rundt temaet. Dette gjør det mulig å slippe ubehagelige hendelser, forteller Bergvoll.

Både lederen i AUF og lederen i Unge Høyre var russ i fjor. De forteller at det ikke var mye informasjon om seksuell trakassering i forkant av russetiden.

– Jeg kunne holdt en tale om hvorfor russetiden er dårlig. Jeg var selv med i kun to dager og ga meg etter det. Det var så mye dop og uønsket seksuell oppmerksomhet, så jeg kastet russedressen min i protest, forteller Regine Røvik i AUF.

Rekordår

Lisbeth Straumnes, fagleder ved overgrepsmottaket i Tromsø, forteller at tallene i den ferske rapporten ikke overrasket henne. Straumnes har jobbet på mottaket siden 2010.

– Det har vært en jevn økning hvert år. Til tross for at vi ikke har samme tallene som rapporten, så er det mange mørketall og mennesker som ikke kommer til oss etter å ha vært utsatt for et overgrep, sier hun.

I 2022 var det 65 mennesker som oppsøkte overgrepsmottaket i Tromsø. Det har aldri vært så mange innom mottaket før.

– Det har økt kraftig i 2022. I 2021 hadde vi 50 saker, forteller Straumnes.

Gjennomsnittsalderen på de som kommer til mottaket varierer, men en aldersgruppe går igjen opplyser Straumnes.

– Det er de mellom 16 og 20 år som er hovedgruppen vår på mottaket. Gjennomsnittsalderen er på 18 år, sier hun.

På fest og nachspiel

Allerede har 20 mennesker besøkt overgrepsmottaket i år.

– Vi ser at det er mange flere innom mottaket i år enn på samme tidspunkt tidligere år. Om det er tilfeldig vet vi ikke før året er over, og hvorfor vet vi heller ikke.

De som oppsøker mottaket har ofte blitt utsatt for en sovevoldtekt.

– De fleste som kommer har opplevd et overgrep på natt eller på morgenen etter fest. I de fleste tilfeller er alkohol innblandet.

Ifølge Straumnes er det flest jenter som blir utsatt for seksuelt overgrep. Mottaket får inn cirka tre menn i året – resten er kvinner.

Hun forteller mange som kommer innom senteret er usikker på hva som har skjedd.

– Det er en trist situasjon å befinne seg i. Mange er usikker på om de skal oppsøke hjelp fordi de ikke husker helt hva som har skjedd. Vi er ikke ute etter å bevise at det har skjedd et overgrep, men vi er opptatt av at de som har vært utsatt skal få hjelp.

REKORD: Lisbeth Straumnes forteller at det var rekordmange innom overgrepsmottaket i Tromsø i 2022. Foto: Ronald Johansen

– Oppsøk hjelp tidlig

Straumnes forteller at det gjerne går et par dager fra noen utsettes for et overgrep til de klarer å ta kontakt med overgrepsmottaket.

– Vi ser ofte at det kommer inn folk på mandager og tirsdager. Da har overgrepet ofte skjedd natt til lørdag eller søndag, sier hun.

For å komme i kontakt med senteret, må man kontakte legevakten i Tromsø.

– Alle som har opplevd et overgrep, oppfordrer vi til å ta kontakt så raskt som mulig. Dette både for å sporsikre og gi psykososial oppfølging etter et overgrep. I tillegg informerer vi om hvilke rettigheter man har, sier Straumnes.

Hun forteller at de har hjulpet mange pasienter med å komme i kontakt med politiet.

– Vi er veldig forsiktige med å anbefale hva våre brukere skal gjøre etter overgrepet, men vi hører på historien, så tar vi det videre derifra. Vi kan formidle kontakt med jurist eller til støttesenter i politiet hvis de ønsker å anmelde.