Nå kan familien bestående av datteren Dilani (34), moren Merry Anjala (65) og faren Antonipillai (71) endelig slippe ut. Uten frykt for å bli fraktet ut av landet mot deres vilje.

Tirsdag for en uke siden kom nyheten. I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV innvilges familier som har hatt kirkeasyl i mer enn fem år opphold i Norge.

Det er en engangsordning, og den omfatter kun én familie i Norge.

Trodde først ikke det var sant

VG møter familien i kirken som de siden oktober 2014 har kalt et hjem. To dager etter at de fikk beskjeden de lenge har håpet å få.

– Jeg fikk en telefon fra han Torgeir. Han fortalte at nå er det en løsning. De var enige om det. Det var bare å gråte. Gledestårer, forteller Dilani til VG.

LETTET: Tirsdag kom nyheten om at familien får slippe ut etter åtte år. Først trodde de ikke på stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes da han ringte. Fra venstre ser vi diakon og medlem av støttegruppen Kjellrun Skoglund, Dilani Johnsen Collin (34), Merry Anjala Collin (65) og Antonipillai Johnsen Collin. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

Hun var usikker på om hun egentlig skulle tro på beskjeden fra stortingspolitikeren. Men da intervjuene fra vandrehallen i Stortinget ble vist på storskjerm inne i kirken, gikk det endelig opp for dem.

– Det skjønner jeg godt at de ikke trodde på. Jeg har ikke informert dem om at jeg har jobbet med det i forbindelse med budsjettet. De har gått gjennom mange, mange nedturer – og det var en viss sjanse for at det ikke skulle kunne gå, sier «han Torgeir», eller stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) som han er mer kjent som.

De feiret med softis, skrev lokalavisen Folkebladet, som besøkte dem rett etter at de hadde fått beskjeden.

Fikk asylsøknad avvist

Familien Collin kom til Norge fra Sri Lanka ved hjelp av menneskesmuglere i 2009, og oppgir selv at de flyktet på grunn av krig og den politiske situasjonen der.

Siden da har de i flere omganger fått avvist asylsøknaden. Saken har vært behandlet både hos UDI, UNE, tingretten og lagmannsretten.

En sentral del av saken har vært at de ga mangelfulle opplysninger i det første intervjuet da de kom til Norge.

Familien fortalte ikke om tilknytningen til Tamiltigrene, i den grad de senere har hevdet.

– Vi var livredde. Vi levde i en farlig krig og hadde allerede mistet alt. Vi kom til et nytt land og et nytt folk. Hvordan skal man tro på en person? Vi stolte ikke på tolkene våre. Vi visste ikke hvem dem var eller hvilket parti de tilhørte, forteller Dilani i dag.

Familien har tidligere blant andre fått støtte for sin historie fra Erik Solheim – som var fredsmegler på Sri Lanka i en årrekke.

INNESPERRET: Familien Collin har knapt vært utenfor de fire veggene i Finnsnes kirke siden oktober 2014. Unntaket er tannlegebesøk, og de har foregått i all hemmelighet med hetten godt trukket opp over ørene. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

– Min oppfatning er at familiens forklaringer er troverdige gitt min kunnskap om situasjonen på Sri Lanka i tidsrommet 2000-2009, skrev han i en uttalelse til Utlendingsnemnda.

Følte seg urolig før politiaksjon

Da politiet skulle hente dem grytidlig en fredagsmorgen i oktober 2014 var familien allerede i kirken.

Antonipillai Johnsen Collin (71) forteller at han hadde følt på en uro flere dager i forveien. Mens familien oppholdt seg hjemme om natten, sov han utenfor kirken rett ved Finnsnes sentrum flere dager i uken.

– Torsdag kveld sa han «jeg er redd, kanskje politiet kan komme fredag morgen?». Jeg var alltid uenig med pappa. Men også mamma begynte å mase på meg. Rundt klokken 22.30 klarte hun å overtale meg bare for denne ene kvelden. Vi tok med oss madrass og telefon. Og la oss til å sove i kjelleren i kafeen i kirken.

FØRSTE DØGNET PÅ FLUKT: Dilani Johnsen Collin viser VG rundt i kafeen der hun og familien skjulte seg første natten på flukt fra Politiets utlendingsenhet. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

Antonipillai hadde nøkkel til kafeen siden han arbeidet der som frivillig. Klokken 05.00 på morgenen begynte telefonen å ringe.

– Det var sjefen på asylmottaket som ringte. Jeg tenkte at det var uvanlig å ringe på det tidspunktet, så jeg skjønte at det kunne skje noe, forteller Dilani.

Hun turte ikke ta telefonen.

Slapp å lyve

Politiet besøkte også Kjellrun Skoglund og Odd Fredriksen som senere har blitt en sentral del av støttegruppen til familien.

– Vi var så heldige at vi slapp å lyve. Vi visste ikke hvor de var, forteller Odd Fredriksen.

– Da vi oppdaget at de var i kirken ga vi beskjed til sognepresten. Hun ga videre beskjed til lensmannen og brannvesenet. De måtte vite at det bodde folk i kirken, forteller Skoglund til VG.

Hun beskriver den første tiden som kirkeasylanter som helt forferdelig for familien på tre.

– Den første tiden sto en politibil utenfor og passet på. Det er klart at de var veldig redde og utrygge. Underveis jobbet vi med advokaten til familien, sier Skoglund.

STØTTEGRUPPEN: Lokalsamfunnet på Finnsnes har stilt opp for familien i kirkeasyl. Blant dem er Kjellrun Skoglund (fra venstre) Odd Fredriksen og sogneprest Ruth Astrid Stellmacher. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

Redd for å gå utendørs

Siden da har familien stort sett aldri vært utendørs.

Unntaket er i forbindelse med eksempelvis tannlegebesøk. Da har familien blitt kjørt til døren – og hettegenseren er trukket over hodet så ingen skal kjenne dem igjen og tyste.

– Det føles ikke trygt. Hjertet banker hele tiden, forteller Dilani.

Lokalsamfunnet i Senja kommune har vært støttende. Familien har fått legebesøk i kirken, og kommunen har ordnet det slik at de har fått koronavaksine i kirken.

– Vi har også gjort tilpasninger. Vi har ordnet med en dusj og en vaskemaskin. I starten i to år hadde vi ikke vaskemaskin. Da hentet venner og bekjente klær. Klesvasken gikk på rundgang her i lokalsamfunnet. Mange har delt ansvaret, og handlet for og støttet opp rundt familien, forteller Odd Fredriksen i støttegruppen.

Fant et liv i kirken

Men kirken er ikke et sted som er egnet for å bo. I et gammelt bibliotek har familien slått opp senger.

HVERDAGSLIVET: Bak kirkeveggene har familien etter beste evne forsøkt å skape seg et meningsfullt liv. Dilani forteller at hun har bakt over 500 kaker, blant annet til kirkekaffen. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

– Jeg har aldri hatt et privatliv. Jeg deler rom med mor og far her, sier Dilani.

Samtidig kommer de tett på både folk sine beste og verste øyeblikk i livet. Kirken brukes både til bryllup, dåp og begravelser, julaftener og påskefeiringer.

Og den brukes stort sett hele døgnet – tidvis også om natten. Så familien flytter seg til ledige rom for at de ikke skal være i veien for andre.

FIKK KORT: Brukerne av kafeen der både Dilani og Antonipillai jobber som frivillig skrev kort til familien da nyheten om at de etter åtte år får opphold kom. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

Likevel forteller de at de har funnet et meningsfullt liv på innsiden av kirkeveggene. Både far og datter hjelper til i kafeen i kjelleren. Mens Dilani baker kaker til kirkekaffen, har Antonipillai blitt ekspert i å koke fårikål. De står også bak kirkens julekalender.

– Selv om jeg bor i kirken, har jeg det travelt. Jeg jobber mye her og har lært utrolig mye. Jeg har blant annet blitt lært opp som lydtekniker og styrer lyden i kirken, forteller Dilani.

Da NRK spilte inn gudstjeneste i kirken i november hjalp hun til med lydteknikk, og NRKs egen teknikker hadde med julegave til henne.

FIKK LYDOPPLÆRING: Dilani hjelper Finnsnes kirke med lydteknikk, og bisto blant annet da NRK sendte gudstjeneste fra Finnsnes kirke. Hun ble rørt da en av de ansatte i NRK ga henne en julegave. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

Sogneprest: – Har vært vanskelig

Ruth Astrid Stellmacher har vært sogneprest i kirken siden 2006. Halvparten av tiden har familien bodd i kirken.

– Det har blitt vanskeligere jo tettere jeg kom på familien. Nå etter hvert har det jo på en måte blitt vår familie. Jeg har en sønn på fem år som forguder dem, og Dilani er som tanten hans, forteller hun.

– Det vanskelige er at jeg kan gå hjem, også vet jeg at de ikke kan det. Og det er det de ønsker mest av alt, tilføyer hun.

VANSKELIG: Sogneprest Ruth Astrid Stellmacher forteller at det har vært vanskelig å gå fra jobb, samtidig som hun vet at familien Collin ikke kan forlate kirken. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

– Mange av dem som leser denne saken tenker nok at kirken ikke har noe å gjøre med asylsøknader, og ikke bør fungere som et asylinstitutt. Hva sier du til det?

– Det tenker jeg i utgangspunktet at kirken ikke skal være. Det er ikke en etablert ordning en gang. Men vi jager ikke ut mennesker i nød. Når man søker tilflukt i en kirke er det fordi man er livredd for å dra tilbake igjen. Ikke fordi man tenker at det er et bedre sted å bo, svarer Stellmacher.

Hva familien skal gjøre når de en gang på nyåret får lov å forlate kirken har de knapt rukket å tenke på. Men de har lyst å fortsette å bo lokalt på Finnsnes.

– Jeg har lyst å gå ut. Studere kanskje? Lære språk, jeg er blitt 71 år gammel så jeg er vel egentlig pensjonist, sier Antonipillai.

Det er ennå ikke helt klart når familien kan forlate kirken.

TÅRER OG LATTER: Hverken tårene eller latteren satt langt inne da Dilani Johnsen Collin lot seg intervjue av VG. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet

– Departementet har fått marsjordre fra Stortinget om å fikse det. Jeg håper de setter det i gang så raskt som mulig. Det er mye teknisk som skal gjøres, og jeg har min mening om hvordan man kan løse det, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes til VG.

Advokat Asgeir Thomassen som har representert familien Collin siden 2011 forteller at han nå er glad for at saken får en løsning.

– Det var en stor lettelse. Det er en bør som er tatt av skuldrene mine nå. Jeg har følt et ansvar for familien, og vært 100 prosent overbevist om at det de har fortalt er sannheten, helt fra start. Derfor er det en stor lettelse. Jeg vil takke de politikerne som også trodde på familien, og som har løst dette på demokratisk vis, sier han til VG.

Lensmann Arnold Nilsen på Finnsnes gikk tirsdag denne uken ut i Senja247 og garanterte at familien kunne ferdes fritt. Det feiret familien med en handletur til det lokale kjøpesenteret Amfi.

– Det var ikke verre enn å søke utsatt iverksettelse av det gamle vedtaket, sier Nilsen til avisa.

BOR HER: I Finnsnes kirke, nesten i sentrum av byen, har familien Collin tilbrakt de siste åtte årene. Foto: Trond Sandnes / Folkebladet