Nettbrett fra første skoledag var ingen god idé. Endelig skal skolebøkene tilbake i skolen, har statsministeren meddelt. Men de problematiske følgene av overdreven skjermbruk hos barn er ikke lett å reparere.

Det feide en vekkelsesbølge over Kommune-Norge for noen år siden. Den store greia var å innføre nettbrett til alle elever. Ikke bare på ungdomsskolen, men til 6-åringene. Fra første skoledag. Siden har knøttene stort sett bare drasset rundt på datamaskinen i sekken, for bøkene forsvant gradvis da skrale skolebudsjett ble brukt opp på skjermene. Eldre skolebøker som ikke fornyes blir raskt utdaterte.

Digitaliseringen er kommet for å bli og selvsagt må de unge lære å håndtere elektroniske verktøy. Men de skal ikke lære bare det. I alle fall skal ikke det å sitte klistret til en datamaskin prege barneskolegangen. Men sånn har det blitt.

Det viser seg at overdreven skjermbruk har en drøss negative effekter på hjerner under utvikling. Avhengighet, isolasjon, synsplager, passivitet og konsentrasjonsvansker. Til og med den ferske generasjonen studenter sliter med å lese. De mangler rett og slett både kompetanse og trening i å fordype seg i tekster over tid. Bruke fysiske bøker, slik man bruker fysiske bøker.

Det høres ut som en negativ kjedereaksjon som det burde vært lett å forutse. Det var det også for mange foreldre som ytret bekymring, klager og kritikk til sine respektive skoler og kommuner. For i en tid der masingen om smarttelefoner starter før den første tannfellingen, der klokker, leker og de fleste elektriske dingser serverer både Tik-Tok og YouTube, er det ikke så lett å begrense skjermtida. Det er da skolen burde gått foran og lært både barn og foreldre hvordan håndtere den elektroniske tidsalderen med pedagogisk forankret måtehold.

Men nei da. Kommunene hadde liten og ingen dokumentasjon, retningslinjer eller veiledere å servere verken barna, skolen eller foreldrene sammen med datamaskinene som ble sentrum i den pliktige skolen. Det ble bare vagt formulert at nettbrett skulle være et verktøy i undervisningen. I praksis ble dette tolket svært ulikt blant landets rektorer, lærere og alle ufaglærte som bestemmer hva barna skal fylle skoledagene med.

Det resulterte i at noen heldige fikk variert undervisning der nettbrettet ble brukt innimellom. Andre måtte bruke skjermen til absolutt alt. Til og med å lese romaner, der sidene ble utydelig kopiert over på brettet fordi skolen manglet fysiske bøker. I enkelte kommuner strakk ikke pengene til tegnesaker en gang. Maskinene slukte både skolebudsjett og pedagogiske holdepunkter.

Det mangler ikke dokumentasjon på det vi alle egentlig vet. At barn vil leke. At de trenger å være i aktivitet. Pedagog, lege og hjerneforsker Kjell Fredens har gjennom mange år forsket på saken. Han sier at læring skjer gjennom aktiv deltakelse, det å plassere elevene på stoler i et klasserom er helt på kanten av hva vi bør utsette barn for. Læring skjer gjennom kreativ samhandling, derfor er de praktisk- estetiske fagene den eneste undervisningen som egentlig imøtekommer barns naturlige måte å lære på. Å avspise barna med ensidig skjermbruk er naturstridig og galt på alle måter.

Praktiske fag har det blitt stadig mindre av og med skjermer istedenfor tegneblyanter har vi endt opp med skoler som i en del tilfeller er ganske tvilsomme prosjekter. Til barnets beste er dette opplegget i alle fall ikke, om vi tar ekspertene i pedagogikk på alvor.

Heldigvis er det ikke alle politikere som har latt seg blende av blinkende skjermer. Stavanger kommune vedtok i 2019 å bremse digitaliseringen i sine skoler og satte foten ned for bruk av nettbrett i barneskolen. Men dessverre er Stavanger ett unntak fra trenden.

Derfor er det veldig bra og helt nødvendig at regjeringen nå legger 120 millioner på bordet som skal brukes til å kjøpe bøker tilbake i skolene. Allerede denne måneden starter den pedagogiske nødhjelpen til de yngste elevene. Regjeringen er også i gang med å formulere en ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering. Kunnskapsminister Tonje Brenna har etablert et utvalg som skal kartlegge konsekvensene av skjermbruk blant barn og unge. Ikke et sekund for tidlig. Virkelig ikke, men en viktig kursendring fra ledertruppen.

Nå må samfunnet lære av saken, for følgene av overdreven skjermbruk blant barn er ikke enkelt å reparere. Vi trenger rektorer og skoler med pedagogisk ryggrad som forsvarer dokumenterte og trygge læringsmetoder. Som tar debatten mot nyfrelste lokalpolitikere som tror de ser det pedagogiske lyset i flimrende skjermer.

Ungene må få være barn og lære gjennom naturlig, forsvarlig og kunnskapsbaserte metoder. Norsk grunnskole skal ikke være et forskningslaboratorium der elevene blir offer for trender, populisme og politiske innfall.