Det kommer fram i kommuneplanens samfunnsdel som nå legges ut på høring.

– De største utfordringene vi står overfor er bolig, infrastruktur og skolekapasitet, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen om den langsiktige planen til kommunen som strekker seg fram til 2026.

Regulerer skolekretsene

Spesielt på Tromsøya vil kapasitetsutfordringen, ifølge Hilmarsen, være stor i årene som kommer.

– Vi vil oppleve av skolene blir fulle før 2026. Kretsene Solneset, Gyllenborg, Borgtun, Prestvannet og Bjerkaker har allerede begrenset kapasitet, sier byrådslederen.

I løpet av kommuneplanperioden vil det bli behov for kapasitetsutvidende tiltak ved flere av skolene i byområdet.

– På sikt må skolene bygges ut, men først vil vi regulere skolekretsene. Vi har for eksempel god kapasitet på Fagereng skole og da må vi ta i bruk den ledige plassen før vi bygger nytt, sier Hilmarsen.

Må utvide skolene

Reguleringene vil bli satt i gang med sikte på å endre kretser allerede til høsten.

– Kretsen mellom Borgtun og Stakkevollan vil bli regulert, men de fleste reguleringer er ikke så dramatiske. Det vil fremdeles være slik at skolene ligger i gangavstand. Elever fra Gyllenborg kan for eksempel bli flyttet til Fagereng – men det ligger litt lenger fram i tid, sier byrådslederen.

Så langt har kommunen ikke planlagt å bygge nye skoler, men tar heller sikte på å utvide de eksisterende skolebyggene.

– Vi vil utvide de skolene vi har der hvor behovene er størst. Dette er en naturlig del av at vi blir flere i Tromsø. Vi har god befolkningsvekst, og det skal sies at det er bedre å bo i en by som vokser, og er attraktiv, enn å ha de motsatte utfordringene, påpeker han.

Selvforsynte bydeler

Den langsiktige planen som nå legges fram for kommunestyret er blant annet utarbeidet i samarbeid med byrådene, og tar for seg problemene som kommer i takt med befolkningsveksten.

– Vi må få bygd nok boliger, og der ser vi at boligbyggingen nå skyter fart. Vi vil også at man skal få alle behov dekt innenfor sin bydel. Hver bydel skal være selvforsynt med tilbud slik at man skal kunne bo i én bydel hele livet, sier Hilmarsen.

Byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein, mener kommunens strategier vil komme tydeligere fram i den nye planen.

– Et viktig punkt er blant annet å sørge for at infrastrukturen blir så hensiktsmessig som mulig. Vi må benytte den eksisterende infrastrukturen og få en bærekraftig utvikling, slik at vi slipper store kostnader med å bygge nytt, sier Britt Hege Alvarstein, byråd for byutvikling.

Knutepunkt

Hun trekker fram viktigheten av en knutepunktstrategi for en mer effektiv utnyttelse av arealer og infrastrukturer, samt for å få knutepunkter for kollektivtrafikken.

– Folk skal ha et sted å bo, men de må også kunne bevege seg enkelt mellom bosted, jobb og skole, sier Alvarstein.

– Det prøver vi å løse med blant annet en ny forbindelse til Kvaløya, nye gang- og sykkelveier og kollektivfelt for bussene, legger Hilmarsen til.

Hvilke områder det gjelder vil, ifølge byrådslederen, bli klart i kommuneplanens arealdel som legges fram i neste uke.