Maria sitter på mammas fang på venterommet. Blikket hennes er vendt mot en gutt som triller ei vogn på gulvet. Maria er fem måneder og er i det siste blitt oppmerksom på omgivelsene rundt seg. Nå er det ikke bare ansikter lengre som er interessante. Mamma ser hva Maria er opptatt av og sier: - Ser du, gutten triller vogna. Dette fokuset som de deler gir en felles, god opplevelse, et nærvær, en trygghet. Og mor setter ord på situasjonen. Det å snakke med barnet er noe som har satt seg i ryggmargen hennes. Når de gjør noe sammen, er ordene der: – Nå skal Maria ligge i vogna. - Der er hunden. – Nå skal vi ta på lua. Også følelser får ord. Når barnet har fått vaksinen: – Det var vondt, ja. Og når barnet gjesper og sutrer: – Maria er trett nå.

Når barn utover barnealderen lærer ord for sine følelser vil det gi bidrag til god mental helse. Gjennom hele dagen får Maria høre korte setninger formidlet av foreldrenes myke stemmer. Der hun har oppmerksomheten og følelsene sine, der lander det ord fra dem. Selvfølgelig trenger ikke foreldrene være der til ethvert sekund med oppmerksomhet og ord. Barnet kan også ligge på gulvet, for seg selv, en stund. Rytme, sang og bevegelser preges inn i barnekroppens sanseapparat lenge før fødselen. Det har hørt morens rytmiske hjerteslag, det har gynget med i morens bevegelser og det har hørt morens stemme. Kanskje er det derfor barn er så glade i sang og rytmer.

Spedbarn merker seg de følelsene som stemmene formidler. Er det en spent stemning hjemme, for eksempel mye stress, kan barnet reagere med å være utilpass og med gråt. Motsatt vil en rolig og harmonisk stemning bli overført til barnet. Å roe barn med sang har vært gjort til alle tider, i alle kulturer. Uansett om foreldre synger en rocketekst eller en salme, vil det formidles ontakt, glede, trøst, trygghet til barnet.

Enkelte hevder at musikk av Mozart gjør barna rolige. I andre halvår blir sangleker særlig viktige. «Bæ-bæ, lille lam» er sang, rytme, bevegelse og ord. Rytmen og sangen hjelper ordene inn i språket. Det holder å kunne noen få sanger. Barn liker å høre det samme om og om igjen. Og så kan turtakingen komme inn i sanglekene:

Far synger litt, stopper, venter, – så begynner barnet å bevege seg og lage lyder. Slik kan de veksle. Hans tur, hennes tur. Denne turvekslingen er en dialog, som barnet altså lærer gjennom daglige samspill, lenge før ordene kommer.