Ved årtusenskiftet ble under 10 prosent av alle fødsler igangsatt. 23 år senere har andelen økt til 26 prosent. Mange av igangsettingene gjelder kvinner som har passert termindato.

– Dette er en enorm økning, og det ser ut til at økningen fortsetter, sier overlege Camilla Haavaldsen ved Akershus Universitetssykehus.

De siste ukene av svangerskapet følges kvinnen nøye opp. Blant annet undersøkes mengde fostervann og morkakens tilstand. Ingen går lenger enn til uke 42 før fødselen settes i gang. Legene mener at minst 27 babyer er reddet fra å dø i mors liv hvert år de siste årene på grunn av igangsetting av fødsel til riktig tidspunkt.

– Det har særlig vært en reduksjon i andel dødfødsler i overtidige svangerskap etter uke 42, sier Haavaldsen.

DAGEN FØR DAGEN: Svær mage og sliten høygravid. Stine Mari Esaiassen er klar for fødeavdelingen. Foto: Privat

Stine Mari i Tromsø hadde termin 11.august 2021. Svangerskapet var tøft, med ekstrem kvalme i nesten et halvt år og bekkenløsning.

– Jeg var veldig sliten og klar for å føde. Fem dager før jeg ble satt i gang var vi på legevakten. Da var ubehaget så stort at jeg tenkte at nå må det skje, nå må jeg ha hjelp. Legevaktslegen mente jeg burde settes i gang fordi det var fare for prolaps i ryggen. Men jeg måtte vente fem dager til før jeg ble jeg satt i gang med ballong. Fra den ble satt inn til Dina Helene ble født, tok det 36 timer. Det var veldig intenst, sier Stine Mari Esaiassen.

Helsedirektoratet har nå ny «Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen» på høring. Riktig tidspunkt for igangsetting har vært diskutert i fagmiljøet. Man har vurdert uke 41 eller uke 42, og valgt å videreføre dagens praksis.

Ved danske fødeavdelinger er fødsler i siden 2011 blitt satt i gang i uke 41. Dette ble utredet i forbindelse med de nye norske retningslinjene. Studier fra Danmark viste ingen sikre positive endringer for barnet ved tidligere igangsetting, men flere fødende kvinner fikk alvorlige komplikasjoner.

DET GÅR FINT: Overlege Ingvil Krarup Sørbye ved Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet møter Karina Aaberge i gangen på fødeavdelingen. Hun har tatt med datteren Carmen tilbake til klinikken for å vise henne fram og takke for hjelpen. Foto: Tore Kristiansen / VG Foto: Tore Kristiansen / VG

– Fagmiljøet mener at fødselsomsorgen i Norge er så god at vi fanger opp de som bør settes i gang. Vi mener det er feil ressursbruk å sette i gang 8000 ekstra fødsler. Det er viktigere å plukke ut de kvinnene som trenger å bli satt i gang. Igangsetting øker blant annet faren for blødninger hos mor, sier gynekolog Ingvild Krarup Sørby som er overlege ved OUS Rikshospitalet.

Endringer i mors helsesituasjon

Hvert år fødes omtrent 52 000 - 55 000 barn i Norge. En viktig grunn til at flere fødsler settes i gang, er endringer i helsesituasjonen til gravide kvinner.

– Vi har flere gravide kvinner i høyrisikogrupper. Vi har flere med diabetes, flere eldre gravide, flere gravide med overvekt og høy BMI, vi har også flere ikke-vestlige innvandrere som ofte har mer kompliserte svangerskap, sier overlege Camilla Haavaldsen.

Ifølge Medisinsk Fødselsregister fødes gjennomsnittsbabyen etter 39,3 uker. Bare 5-10 prosent av gravide føder på termindagen.

– Vi har flere gravide kvinner i høyrisikogrupper, sier overlege Camilla Haavaldsen ved Akershus Universitetssykehus. Foto: Tore Kristiansen / VG

Forskere ved Akershus Universitetssykehus har undersøkt konsekvensen av økningen i igangsatte fødsler.

Forskerne fant ingen endringer for barnet som knyttes til det kraftige økningen i igangsetting av fødsler: Det var ikke færre nyfødte som døde i løpet av første levemåned. Det var heller ikke færre innleggelser på nyfødtintensivavdeling eller færre barn som ble født med lav Apgar-score, et system for rask vurdering av det nyfødte barnets allmenntilstand.

– Å sette i gang fødsel er noe man hovedsakelig gjør for å unngå uheldige svangerskapsutfall for mor eller barn. Gravide som er i uke 41, blir grundig fulgt opp. Vi ser også på forskjellen mellom «siste menstruasjons-termin og ultralydtermin. I uke 42 settes uansett fødselen i gang, sier Haavaldsen.

TRYGT: - Hvis kvinnen er på overtid, settes fødsler i gang i starten av svangerskapsuke 42 dersom alt ser normalt ut ved trivselskontroll i uke 41, sier overlege Camilla Haavaldsen ved Akershus Universitetssykehus. Foto: Tore Kristiansen / VG

Overlege Camilla Haavaldsen forklarer at mens forskerne ikke så noen endringer hos de nyfødte barna, fant de en stor økning i andel kvinner som opplevde kraftige blødninger etter at fødselen ble igangsatt.

– Vi kan ikke med sikkerhet forklare årsaken til dette. Det var også en liten økning i andel akutte keisersnitt og forløsninger med vakuum eller tang ved igangsatte fødsler, sier overlegen ved Akershus Universitetssykehus.

Forskning.no har tidligere skrevet at fødeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus opplever at flere fødende får alvorlige blødninger enn for ti år siden. Disse kvinnene blør mer enn 1,5 liter etter fødselen.

Forskere er i startgropen med et prosjekt som skal få ned antall blødninger hos mor etter igangsatte fødsler.

Les : Kvinnehelse i VG

Blødninger hos fødende

NYBAKTE FORELDRE: Overlege Camilla Haavaldsen i forskergruppen for kvinnesykdommer og fødselshjelp ved Universitetet i Oslo, kaller økningen av igangsatte fødsler for enorm. Lille Lina-Oline ble født rett før jul og er oppkalt etter pappas tippoldemødre. Mamma heter Yrja Bjørnsdatter Lien og pappa heter Ole-Emil Brandvik. Foto: Tore Kristiansen / VG

Spontan fødsel er best

De fleste fødsler starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap.

– Det er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å fremskynde fødselen. Når en fødsel settes i gang, starter fødselen før kroppen selv er klar for dette. Prosessen kan ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer, sier Haavaldsen.

LYSTGASS: Det tok 36 timer fra ballong ble satt inn for å modne livmorhalsen og til Dina Helene ble født. Mamma Stine Mari fikk både lystgass og epidural. Foto: Privat

For Stine Mari i Tromsø gikk det 12 timer fra ballong ble satt inn skjeden for å modne livmorhalsen, til den falt ut. Da sjekket hun og ektemannen inn på fødeavdelingen.

– Jeg fikk modningstabletter annenhver time. Smertene ble kraftigere utover ettermiddagen 18.august. Fra de satte inn ballongen til Dina Helene var født, gikk det 36 timer. Da var jeg euforisk lykkelig.

Stine Mari sier hun følte seg trygg hele veien. På slutten av fødselen oppdaget jordmor at babyen hadde navlestrengen rundt halsen, og det ble slått alarm.

– Da strømmet det masse grønnkledd akuttpersonale inn. Jeg oppfattet egentlig ikke alvoret og nivåene til Dina Helene ble raskt fine. Akuttpersonalet gikk ganske raskt ut av rommet. Jeg rakk ikke å bli redd, sier Stine Mari.

TRAVELT: Dina Helene har det travelt, sier mamma Stine Mari. Her er det jul, den andre i Dina Helenes liv. Foto: Privat

Babyen er blitt ei lita jente på halvannet år:

- Dina Helene fikk den første tanna da hun var 4mnd og har nesten fullt melketannsett, med treårsjeksler. Hun har det travelt og sier pappa, mamma og traktor. Vi regner med hun er uteksaminert fra universitetet når hun er 11 år, ler mamma.

LES VGs spesial om kvinnehelse. Lær om vagina og underlivet i 3D: Her ser du kvinnens underliv -