– Øya ligger strategisk til der hvor den norske skipsleia er på noe av sitt smaleste. Jeg er gjort kjent med at det har ligget et kinesisk skip i området forut for at kinesiske interesser var på befaring på øya. Rent personlig må jeg få si at det beste hadde vært at det offentlige kunne bli enige om et oppgjør her, uten nødvendigvis å involvere Kina, sier politisk rådgiver Peter Reinholdtsen.

Bekrefter Kina-interesse

Fortsatt er det moskusen som regjerer på Ryøya etter at øya ble lagt ut for salg med en prisantydning på 12 millioner kroner. Det er UiT Norges arktiske universitet som vil kvitte seg med den 1.400 måls store øya i Rystraumen mellom Kvaløya og Malangshalvøya.

Privatmegleren, som jobber for å få solgt Ryøya, bekrefter interesse både fra inn- og utland.

– Jeg har vært ute med flere delegasjoner, også Tromsø kommune. Jeg kan bekrefte at en gruppe fra Kina, ikke privatpersoner, har vist interesse. De var på visning på slutten av fjoråret. Jeg kan ikke gå inn på hva de ville bruke eiendommen til, sier eiendomsmegler Jon Rye-Holmboe hos Privatmegleren.

Til friluftsformål

Tromsø kommune kunne godt tenke seg å kjøpe Ryøya for å gjøre den tilgjengelig for friluftsformål.

– I et gitt tilfelle kunne det være interessant for kommunen å kjøpe øya, men da til en annen pris, og med finansiering fra statlige organ som ivaretar friluftsliv. På den andre side har vi andre områder som vi gjerne skulle sikret, som ligger letter tilgjengelig for folk flest, sier Reinholdtsen.

Også UiT kan bekrefte at kinesere har vist interesse for «moskusøya». De tre moskusene på øya er imidlertid ikke inkludert i prisen.

– Jeg har snakket med representanter fra Kina. Om de er vårt førstevalg? Både ja og nei. Kina har vist veldig stor interesse for vår del av Arktis. De har kjøpt seg opp på Island og er etablert på Svalbard. Jeg synes egentlig ikke det er så rart at de har vært på befaring, sier professor Arnoldus Schytte Blix.

Rettersted

Ryøya har ifølge salgsprospektet vært benyttet til oppdrett av moskus siden 1981, og er bebygd med gårdsanlegg. Landbrukseiendommen ble brukt til gårdsdrift til 1960-tallet. Bebyggelsen består av våningshus, låve, sommerfjøs, naust, vinsjhus, brønnhus, hytte og et naust på fastlandssiden. Ryøya har en lang historie som rettersted, sist gang i 1742.

Schytte Blix ser helst at mer lokale interesser blir kjøpere av øya.

– Det ideelle hadde vært at Tromsø kommune kom opp med et passelig beløp for Ryøya. Det ville være hyggelig for alle parter. Pengene av salget skal gå til forskning på arktiske dyr. UiT-professoren håper interessen tar seg opp når det våres.

– Vi er ikke nødt til å selge øya, men får vi en god pris, selger vi. Det er ikke toppsesong for å selge denne type eiendom akkurat nå, sier han, og får støtte av megleren.

– Det blir lettere å vise fram Ryøya når snøen har smeltet og været blir bedre, sier Jon Rye-Holmboe.

INTERESSERT: Politisk rådgiver Peter Reinholdtsen utelukker ikke at kommunen kan kjøpe Ryøya, men ikke til prisantydningen. Foto: Tromsø kommune