En slik klassisk spion skaffer seg en falsk livshistorie og blir sendt ut av sine egne myndigheter når de er klare for det.
Og for den som skulle lure: Ja, spionserier som «The Americans» og «Le Bureau» er tettere på virkeligheten enn du skulle tro. Mer om det lenger ned i saken.
Mannen skal ha kommet til Norge på et forskeroppdrag ved Universitetet i Tromsø høsten 2021 og forsket blant annet på hybride trusler. Tirsdag ble han pågrepet i Tromsø.
Kollegaer sier de føler seg lurt. Og det er hele poenget:
– Dette er en person som er utdannet og trent, og som har laget en livshistorie som kanskje er bygget over mange år. Det er et helt annet type oppdrag enn typiske etterretningsoffiserer, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken til VG.
– De skaffer seg nettverk, bruker kontaktnett mange år på å komme seg inn i en type arbeid som gir den russiske stat informasjon den ønsker.
– En slags talentspeider
Typiske etterretningsoffiser jobber ofte ved ambassader beskyttet av diplomatisk immunitet. De har ikke en slik dekkhistorie, og jobber i stedet kortsiktig ved å skaffe konkrete biter av informasjon – men jobben kan være å ha kontakt med spionene.
Hvis en etterretningsoffiser skal rekruttere kilder, kan en slik spion jobbe indirekte med å gi råd om hvordan man skal tilnærme seg noen og hvilke personer som kan være aktuelle å rekruttere.
– En slags talentspeider for russiske myndigheter og etterretningsoffiser, forklarer Hugubakken.
PST er bekymret for at han kan ha tilegnet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordområdene.
Den mistenkte spionen selv benekter anklagene, sier hans forsvarer Thomas Hansen. Han sier at mannen har redegjort for hva han gjør i Norge og er åpen om det – nemlig at han er her som gjesteforsker.
Spionsjef: – Vi var sånn
Ola Kaldager ledet den hemmelige, norske spionorganisasjonen E 14, og sier denne dekkhistorien er helt typisk:
– Det er ganske klassisk at du utgir deg for noe annet og sier du er forsker eller forretningsmann, så bruker du stillingen til å skape informasjon, at du prøver å verve folk på arbeidsplass for å skaffe sensitiv informasjon.
Det er ikke første gang Universitetet i Tromsø og russere settes i sammenheng:
I 2020 mente PST at Russland sto bak et hackerangrep som tok seg inn i e-posten til nordområde-forskere ved Universitetet i Tromsø i 2020. Basert på opplysninger erfarte NRK at Russland sto bak.
Kaldager sier det er umulig for ham å si om dette har sammenheng med den angivelige spionen.
– Det har jeg ingen formening om, men alt er mulig i spionverdenen. Det er sånt man er på jakt etter.
Flere avslørte spioner
Dette er heller ikke første gang en angivelig russisk spion utgir seg for å være brasiliansk:
Ifølge gravenettstedet Bellingcat er dette den tredje russiske spionen som har brukt en søramerikansk identitet som dekkhistorie.
En av de andre er den brasilianske Viktor Muller Ferreira (33), som i juni ble pågrepet i Nederland og avslørt som spion. Han skal blant annet ha prøvd å infiltrere Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Spionen skal fra han var tidlig i 20-årene jobbet med å bygge opp sin falske identitet, ifølge Aftenposten.
Det finnes også en rekke eksempler på ekte spionhistorier som nesten overgår virkeligheten. En av dem er russiske Anna Kushchenko, som utga seg for å være amerikaneren Anna Chapman.
I en årrekke ga hun seg ut for å være en sosietetskvinne i New York, før hun ble avslørt av FBI som en del av et «illegalt nettverk» på ti russiske spioner i USA og arrestert i 2010.
Hun ble beskrevet som en «femme fatale». På den ene siden: En sosial og søt eiendomsmegler. På den andre siden: En sexy og profesjonell spion.
– Hvor vanlig er å oppdage disse spionene?
– Det spørs hvor flink både spionen og PST er, avslutter Kaldager.
– Det kan ta måneder og år
Mens PSTs Hugubakken sammenligner dette type spionarbeidet med serien «The Americans», mener den tidligere spionsjefen at den franske serien «Le Bureau» er nærmest:
– «Le Bureau» er veldig nære sannheten og virkeligheten.
Og spionarbeid er ikke for den utålmodige:
– Du må jo jobbe for at coverstoryen holder mål, at det ikke blir mistenkelig. Det er et stort lerret å bleke, det kan ta måneder og år.
I Kaldagers organisasjon jobbet han med å trene opp nordmenn til å reise ut som spioner.
– Vi var sånn, vi var etterretningsfolk som jobbet for Norge og utga oss for noe annet enn det vi var.
– Det er klassisk etterretningstjeneste- eller spionasje som vi omtaler det når det gjelder fienden.
For å holde E 14s eksistens skjult, også for kollegaene i etterretningstjenesten, ble medarbeiderne til Kaldager innlosjert i anonyme kontorlokaler, og ikke på Lutvann sammen med resten av e-tjenesten. Slik eksisterte enheten fra 1995 frem til 2006, kunne VG avsløre i 2011.
– Hvordan trenes man opp?
– Å velge ut de riktige personene som har de riktige innstillingene og riktige sosiale evner.