Denne saken ble først publisert 2. november 2022, men blir nå åpnet for alle som en del av Framtid i Nords julekalender.
– Det føles bra, sier 100 år gamle Aslaug Kvam fra Reisadalen om å nå milepælen kun de færreste får oppleve.
Aslaug ble født 1. november i 1922. Da var det så mye snø at moren måtte vasse til knærne, forteller hun, og ser ut av vinduet på Bo- og Kultursenteret. Den samme novemberdagen, nøyaktig 100 år senere, er det mildvær, og bare noen beskjedne snøflekker å spore. Det kan jo nesten kalles sommer, sier hun.
Inne på senteret er det dekket til fest, og fullt av folk som har kommet for å feire den humørfylte og pratsomme jubilanten. 100-åringen selv må flere ganger tørke tårer.
– Det er masse fine folk her, og det er så koselig. Det hadde jeg aldri, aldri regnet med. Man blir nesten rørt når man ser det.
Det er jo ikke så mange som får oppleve å bli 100, sier hun.
– Så jeg er den heldige.
Oppskriften på et langt liv
Men hvordan blir man 100 år?
– Man må spise grov mat. Grovt brød, fisk og potet, kommer det kontant fra Aslaug, men hun er ikke helt sikker på at det faktisk er fasiten.
– Vet du, det var en som spurte broren min, hva han hadde gjort for å bli så gammel. Han svarte «dårlig mat og mye arbeid».
Hun ler godt.
– Neida, dårlig mat har vi ikke hatt, men mye arbeid var det. Jeg har arbeidet fra jeg var liten, og det har gått bra. Jeg er veldig glad i arbeid.
For hennes del ble det mest arbeid i huset, både i Kjelleren, der hun vokste opp, og siden på Kvam, etter at hun giftet seg. Moren var alene, forteller hun, og hadde seks mannfolk å stelle for.
– Og da ble det mye på meg, som var første jenta som vokste opp. Jeg stod på en skammel og vasket kopper, minnes hun.
– Verdens beste hjem
Til tross for at det var dårlige tider, med «fattigdom og elendighet», har Aslaug veldig gode minner fra barndommen.
Man kunne ikke bare springe på butikken å kjøpe, og de mange søsknene måtta ta til takke med det lille de fikk.
– Men vi var fornøyde og glade. Vi hadde et godt hjem, det må jeg si. Mamma og pappa var enestående gode foreldre, og gode søsken hadde jeg også. Verdens beste hjem, hadde vi. Det glemmer man aldri.
– Jeg har tenkt på det mange ganger. Pappa var mannfolk, og de skulle være ledere, men han var ikke sånn. Han var likedan mot oss alle, det skulle være likt på gutter og jenter, og det er godt å huske.
Rett som det er, forsikrer hun seg om at alle i det festlige laget har kake på fatet – og kaffe i koppen.
Slik har hun alltid vært, forteller familien. En gjestfri dame, som deler på det hun har. Når det kom besøk, ble det servert både kaffe, kake og lefse.
Selv spiser hun på en krumkake. Det er det som er favoritten.
– Jeg synes altså den er best. Men du vet, det er ikke den gamle sorten.
– Har du bakt mye selv?
– Ja, jeg må si det. Før i tida, men ikke nå de siste årene. Seks, syv sorter, og kanskje mer. Jeg telte aldri hvor mye jeg bakte, jeg bare bakte. Noe fikk skjura, og noe fikk jeg selv. Hun trenger også mat, ler hun.
Kongen kom ikke
Aslaug er veldig glad i mennesker, og i å snakke med folk. Flere ganger uttrykker hun sin takknemlighet for at så mange tok seg tida til å komme å feire hennes 100 år.
– Jeg ser så dårlig, så jeg ser ikke hvem alle er, men det går bra. Det er mange som kjenner meg, om ikke jeg kjenner dem, spøker hun.
– Du skjønner, jeg begynner å bli gammel, så jeg har lov til det.
Ordfører Hilde Nyvoll, som også deltok på feiringen, overrakte en blomsterhilsen på vegne av kommunen, og kunne informere om at Aslaug faktisk er Nordreisas eldste innbygger.
– Er jeg det? Så hyggelig å høre, svarte 100-åringen.
Storfint besøk fra ordføreren fikk hun altså, men det var en staselig gjest som glimret med sitt fravær, og det var ingen ringere enn Kong Harald. Kongen sender alltid en hilsen til alle i Norge som fyller 100 år, men hilsenen har ikke rukket frem til den store dagen.
– Nei, han sender ikke brev til meg. Jeg har bedt ham selv å komme, men han skulle vente å se. Han begynner jo også å bli gammel, og så dårlig til beins, sier hun, og ler.
– Neida, jeg vaser og prater litt tull. Men det må da være lov sammen med kjentfolk.