Partiet har utformet en liste på fem punkter, og krever gjennomslag i sakene for å inngå formelt samarbeid. Øverst på lista står Holt og bymarka.

– Dette er ufravikelig. Holt skal ikke benyttes til boligbygging, og Tromsømarka skal forbli grøntområde, sier 2.-kandidat Sandra Borch.

– Det er så mange andre steder å bygge boliger i Tromsø, både i Tromsdalen, på Kvaløya og Sorgenfri, legger 1.-kandidat Marlene Bråthen til.

Videre krever Senterpartiet mer åpenhet i tromsøpolitikken.

– Vi skulle helst ha avskaffet hele parlamentarismen, men vi ser at det kan bli vanskelig å få gjennom hos de andre partiene. Derfor vil vi kreve at det blir mer åpenhet i de politiske prosessene, blant annet må dokumenter som behandles i byrådet være offentlige, sier Borch.

Mindre lønn

Også politikerlønnen skal senkes, mener de to.

– Vi mener lønna til politikerne kan senkes kraftig, og vi vil ha mange færre rådgivere enn det det er i dag. Parlamentarismen er en dyr styringsform, og Tromsø kommune renner ikke akkurat over av penger. Da er det viktig at også politikerne kutter i kostnadene på rådhuset, sier Bråthen.

Videre står varmmat i skole og barnehager, og en felles holdningskampanje mot mobbing på Senterpartiets kravliste til eventuelle samarbeidspartnere.

– Det viktigste er å få varmmat inn i grunnskolen. Det vil ikke nødvendigvis være kommunen som betaler for varmmattilbudet i sin helhet, men at det blir et spleiselag med foreldre. Jeg tror mange foreldre er villige til å betale noen kroner om dagen for at barn skal få et ordentlig måltid i løpet av skoledagen, sier Bråthen.

Kvaløyforbindelsen

En omkamp om Kvaløyforbindelsen er også svært viktig for Sp-duoen.

– Vi har ikke gått for en konkret trase som vi vil banke gjennom, men det er viktig at man går gjennom trasévalget på nytt på en mer ordentlig og demokratisk måte en det som er gjort til nå, sier Borch.

– Ikke minst må folket på Kvaløya få si hva de synes! I beslutningen om å gå for Håkøyforbindelsen er jo ikke kvaløyfolket spurt om hva de mener. Jeg vil at kvaløyfolket skal få være med å bestemme hvor traseen går, gjennom en folkeavstemning, sier Bråthen.