BREIVIKA: For nøyaktig ti år siden, den 10. november 2005, holdt Jonas Gahr Støre – da Norges utenriksminister – sin berømte Nordområde-tale på Universitetet i Tromsø.

10. november 2015, dvs. på dagen ti år etterpå, var han tilbake i samme talerstol for å se bakover, men også skue fremover.

– I 2005 var det tre ting som var pådrivende for vår satsing – det var klima, økt interesse for ressursene i området – og forholdet til et Russland i endring, fortalte Støre til de cirka 400 som hadde møtt opp.

Les også: Kartlegger lokaler som kan huse flyktninger.

Viktigste satsingsområde

Ifølge Støre ble et nordområdefokus et mantra for hele den daværende Stoltenberg-regjeringen.

– Vi definerte nordområdepolitikken som vårt viktigste strategiske satsingsområde, sier han.

Det har ikke gått ham hus forbi at nordområdepolitikken har fått kritikk for å være ullent, lite konkret – og at det ikke har gitt så mange synlige resultater.

Samtidig mener han at det ikke holder å bare se på bevilgninger eller overføringer når man snakker politisk strategi.

Endre mentale kart

– Jeg skjønner at det er store forventninger knyttet til det vi sier, men det handler også om å endre holdninger – om å tegne om våre mentale kart over verden, sier han.

Han lister opp en rekke effekter nordområdepolitikken har hatt. Ifølge ham har den forrige regjeringens nord-fokus ført til at andre land har kommet etter.

– Vi har fått et langt sterkere kunnskapsmiljø som jobber direkte med klima- og miljøsaker og vi har etablert gode og internasjonale løsninger på grenseproblematikk, sier Støre.

Les også: Støre besøker Storskog.

Fornøyd med dagens regjering

Han er derfor fornøyd med at dagens blåblå regjering til store deler har videreført fokuset på nordområdene.

– Dog er det en forskjell – de kaller det sitt største «interesseområde» – vi mener at det er vesensforskjeller mellom satsing og interesse, sier Støre.

Nå vil Ap-lederen at Norge på nytt skal intensivere satsingen på nordområdene.

– Det er de samme drivkreftene som tidligere – klima og miljø, naturressursene og vår nabo i øst – Russland. Men om vi må velge et område som jeg mener sammenfatter alt er det en økt satsing på havet, sier Støre.

Sats på det marine

Om man regner inn Norges havområder bor vi i verdens tiende største land. Bare en liten del er landjord – resten er hav.

Han ser for seg satsinger på oppdrett, fiskeri, marin prospektering, mineralutvinning, energiproduksjon og infrastruktur.

– Det finnes ingen som har en bedre forutsetning for å satse på utvikling av marine ressursen enn oss, sier Støre.

Les også: Overtar som leder av Nordnorsk råd.

Satsing som har gitt resultater

Tidligere rektor ved UiT – og nåværende Ap-ordfører i Tromsø – Jarle Aarbakke sier at nordområdesatsingen har betydd enormt mye for landsdelen.

– Det har betydd et løft på en rekke områder – innenfor næringsliv, akademia, samfunn og politikk. Vi har etablert en kunnskapsbase som ikke finnes noe annet sted, sier han.

Alle ser mot nord

Fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Arbeiderpartiet) sier at Norges nordområdesatsing har ført til at «hele verden» ser mot nord og det som skjer her.

– Det er etablert bortenfor enhver tvil om at det er her de skjer, at nordområdene er det viktigste strategiske området i Norge, sier hun.

Professor Marcus Buck på UiT er langt mer tilbakeholden i sin entusiasme.

– Mange vet ikke hva nordområdesatsingen går ut på. Det har gitt mye til akademia og myndigheter, men for vanlige innbyggere er det lite som er endret, sier han.

For de få

Ifølge ham er nordområdesatsingen noe som engasjerer få utenfor de engere kretsene knyttet til vitenskap. forskning og forvaltning.

– Det er merkelig at ikke kommuner og fylkeskommuner er sterkere knyttet opp mot nordområdesatsingene, sier han.

FORNØYDE: Ordfører i Tromsø – og tidligere Uit-rektor – Jarle Aarbakke og fylkesrådsleder Cecilie Myrseth. Foto: Ronald Johansen
FOR DE FÅ: Professon Marcus Buck mener at nordområdesatsingen ikke er gjort kjent for folk flest, men for en «elite». Foto: Ronald Johansen