Nord universitet fikk høsten 2021 en henvendelse på e-post fra den spionmistenkte mannen om han kunne være gjesteforsker ved universitetet, bekrefter universitetet overfor VG.
– Siden han ikke hadde noen tilknytning til andre universiteter eller forskningsprosjekter, så kunne vi ikke se hva vi skulle gjøre med vedkommende her på Nord universitet. Henvendelsen ble derfor avvist, opplyser kommunikasjonssjef Andreas Førde i en e-post.
Den spionmistenkte russeren hadde nylig fullført en mastergrad i strategiske studier ved University of Calgary og tok i samme tidsrom kontakt med Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, i slutten av november i fjor.
Han fortalte at han hadde hørt om henne via en professor i Canada, der han var student før dette. Også her levde han i flere år under den brasilianske identiteten som PST mener er falsk.
Nå ønsket han å komme til UiT som forsker eller selvfinansiert gjesteforsker.
– Nesten for godt til å være sant
I e-posten listet han opp sin interesse for havrett, arktisk sikkerhet, avmakt, Arktisk Råd, observerstater, og klimaendringer og påvirkningen de har på regional sikkerhet.
Sammen med e-posten lastet han opp dokumenter som CV-en sin og mastergraden.
– Brevet var ikke merkelig i det hele tatt, understreker professor Gjørv.
Hun takket for e-posten, og skrev blant annet det hørtes flott ut, og nesten for godt til å være sant, forteller hun og ba ham derfor utdype forespørselen nærmere.
Videre spurte hun hvilke oppgaver han var ute etter.
Den spionmistenkte opplyste at han hadde spart penger for å kunne selvfinansiere gjesteoppholdet i et år.
Gjørv mener han var spesielt ivrig.
– Han var nesten for ivrig til å begynne med. Noen har forskjellige personligheter. Akademisk tilfredsstilte han kriteriene, og han ville komme for å lære mer og bli en del av vårt forskningsmiljø.
– Jeg har bodd i Norge i 21 år, og folk er ikke særlig påtrengende. Han lurte på når han kunne komme og sa han ville komme. Han var kanskje mer kanadisk, folk der er mer på. Dette var noe som gjorde meg dobbelt interessert i å sjekke referansene hans og hva mine kontakter syntes om ham, forklarer Gjørv.
Det var mannens ivrighet som fikk henne til å undersøke grundigere med kollegene i Canada.
Mannen nekter for anklagene som er rettet mot ham, og er fremdeles i sjokk over det som har skjedd, forteller hans forsvarer Thomas Hansen til VG onsdag morgen. Han sier at mannen har redegjort for hva han gjør i Norge og er åpen om det – nemlig at han er her som gjesteforsker.
Fikk e-post fra mannen: – Ukjent for meg
Henvendelsen til Nord Universitet som til slutt ble avvist, havnet på professor Torbjørn Pedersens bord, ettersom mannens oppgitte forskningsinteresser i stor grad sammenfalt med Pedersens fagfelt. Pedersen jobber blant annet med utenriks- og sikkerhetspolitikk, blant annet i nordområdene.
– Dette var for meg en helt ukjent person, og jeg greide ikke å finne igjen noen av arbeidene som han oppga, og fulgte ikke opp henvendelsen, sier han til VG.
Mannen tilbød seg å jobbe som en såkalt selvfinansiert gjesteforsker, den samme rollen som han endte opp med å fylle ved UIT Norges arktiske universitet.
Pedersen understreker at mannen fortsatt har status som mistenkt og at det foreløpig ikke er sikkert at han er en russisk spion som norske politimyndigheter anklager ham for å være.
– Men på et generelt grunnlag vil jeg si at dette likevel er en viktig vekker. Flere universitet har hatt stor eksponering mot både kinesiske og russiske institusjoner, og det er viktig at samarbeidet med internasjonale institusjoner ikke bare er for syns skyld, men har en faglig begrunnelse, sier han.
Gjorde jobben sin
Ved Universitet i Tromsø var det ikke endelig opp til Gjørv å godkjenne om han skulle få komme inn som gjesteforsker. Men hun sjekket referansene hans, og hans akademiske ballast er det ingenting å utsette på, ifølge professoren:
Han har skrevet en mastergrad.
Han gjorde jobben han skulle.
Han fikk gode anbefalinger av referansene som Gjørv kontaktet, blant annet noen hun kjente godt fra før.
– Fra et akademisk ståsted var det ingen grunn til å tenke at han hadde gjort noe feil eller å mistenke ham, sier hun.
Gjørv måtte også skrive en bekreftelse som den spionmistenkte mannen sendte til Utlendingsdirektoratet (UDI).
Mannen fikk oppholdstillatelse og et D-nummer, et alternativ til fødselsnummer. Han er registrert på en adresse i Tromsø – med brasiliansk statsborgerskap.
Justisdepartementet har forhåndsvarslet at de vil trekke tilbake oppholdstillatelsen hans.
PST pågrep den spionmistenkte mannen mandag, men har fulgt med på ham i lengre tid. 20. oktober skrev justisdepartementet et forhåndsvarsel utvisning av mannen, etter at PST hadde kontaktet dem om ham.
Dersom PSTs mistanke stemmer, har mannen gjennom flere år løyet seg gjennom offentlige etater under falsk identitet som brasilianer. Dekkhistorien er helt typisk, ifølge tidligere spionsjef Ola Kaldager.
Det kanadiske universitetet vil ikke kommentere anklagene mot ham og henviser til den føderale regjeringen og immigrasjonsmyndighetene.