– Siden jeg kom til Tromsø i 1983 har jeg fått jobbe med så mange fine dansere og bidratt til deres utvikling. Jeg har verdens fineste yrke, der jeg får så mye tilbake, noe jeg er svært takknemlig for, sier Parkinson.

Beæret og ydmyk

Engelske Parkinson, som altså feirer 30-årsjubileum i Tromsø i år, er nominert til Årets tromsøværing fordi hun i en årrekke har vært en ildsjel i dansemiljøet. Gjennom sin innsats har hun løftet Tromsø fra en «dansebrakkmark» til å fostre mange flotte dansere.

Selv var hun ikke forberedt på å bli nominert til denne hedersbetegnelsen.

– Jeg er veldig overrasket, og ikke minst beæret og ydmyk over at noen har nominert meg. Med så mange gode kandidater er det kjempekoselig å komme med på denne lista, påpeker danseinstruktøren.

Hun tviler imidlertid på at hun kommer til å nå til topps i kåringen.

– Sannsynligheten for å vinne er ganske liten, da det er mange som fortjener denne prisen. Blant annet liker jeg Finn Arve Sørbøe, han er kjempekul. Også Ragnar Olsen har jeg sansen for, han har bidratt utrolig mye med sine oversettelser og gjendiktninger. Ellers synes jeg både Asvo-guttene og Jonny Hansen er gode kandidater, forklarer danseinstruktøren.

Konstant utvikling

Parkinson har akkurat lagt bak seg en hektisk uke på Kulturskolen, der danseelever i alle aldre har satt opp forestillingen «Askepott». Når ser danseveteranen fram mot et nytt år, tettpakket med nye prosjekter.

– I januar reiser vi til Russland, der vi er invitert til å danse på en stor gallaforestilling. Så blir det en stor, moderne forestilling på Rådstua, etterfulgt av vårens Dansekarusell, sommerskole, «Nøtteknekkeren» som skal settes opp før jul, samt mye forberedelser til «Svanesjøen», som vi skal sette opp sammen med Nordnorsk opera og symfoniorkester i 2015, forklarer hun.

Grunnen til at hun aldri blir lei dansen, er ifølge henne selv enkel:

– Utviklingen innen dans tar aldri slutt. I tillegg får jeg hele tiden se elevene mine vokse og bli bedre. Mange som er voksen i dag har jeg fulgt helt siden de var barn, så jeg har blitt den andre mammaen for veldig mange. I og med at det også fagmessig hele tiden er en utvikling i dansen, blir jobben min aldri kjedelig. Jeg lærer noe nytt hver dag, sier en entusiastisk Parkinson.