Ved inngangen til 2022 herjet koronapandemien fortsatt, med blant annet påbud om bruk av munnbind. Men etter drøyt to år med vaksiner, nedstengninger og perioder med hjemmekontor, var det en gledens dag da landet åpnet igjen i midten av februar.

Selv om alle restriksjonene hadde ligget som et slør over både lokalsamfunn og avisdrift, hadde det i løpet av pandemiperioden vist seg at informasjonsbehovet var meget stort. En følge av dette var at iTromsø gjennom perioden fikk mange nye abonnenter. Og vi ble svært mye lest.

Gjennom våren og sommeren kunne man endelig leve normalt igjen, men snart skulle en ny form for usikkerhet komme sigende. Russland gikk til angrep på Ukraina, og en dyrtid var under rask oppseiling, med økte renter, økte priser på strøm, mat og andre varer som resultat.

Økte utgifter førte til at husholdningene ble forsiktige, og utover høsten kom de første signalene på at en del tidligere abonnenter valgte ikke å fornye avisabonnementene sine, samtidig som tilveksten av nye abonnenter ble noe redusert. Med færre fullprisabonnenter flatet også den svært gode opplagsutviklingen vi hadde sett gjennom pandemien ut.

Like fullt var 2022 et år der iTromsø «ga gass» redaksjonelt. Vi fikk på vårparten etablert verdens nordligste databord og ansatte egen datautvikler. Dessuten startet vi et av de største redaksjonelle prosjektene i avisens historie.

Foto: Trond Tomassen

Fakta om Mediehuset iTromsø:

  • Samlet opplag: 8 590

  • Utgiversted: Tromsø

  • Daglige lesere totalt: 27 701

  • Daglige lesere på nett: 22 936

  • Daglige lesere på mobil: 18 291

  • Papirutgave: Mandag-lørdag (6 dager/uke)

  • Redaksjonelle årsverk: 22

  • Antall sider produsert: 8 500

  • Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 75/25

  • Antall lederartikler: 200

  • Antall kommentarer: 100

  • Antall leserinnlegg på nett: 1 000

  • Antall refuserte leserinnlegg: 50

  • Antall gjestekommentarer: 70

Ansvarlig redaktør Trond Haakensen (51) Foto: Ronald Johansen

Mål og prioriteringer:

Et overordnet redaksjonelt mål for iTromsø er å gi leserne våre et best mulig grunnlag for å ta gode og informerte valg. Det gjør vi gjennom å avdekke saker av betydning for lesernes liv i lokalsamfunnet.

Vi skal rapportere, analysere, kommentere og legge til rette for offentlig debatt om hva som skjer i Tromsø, men vi må også sørge for «balanse» gjennom å gi stort rom for rein underholdning og moro.

Eget databord

Til tross for usikre tider, og til tross for at vi er en relativt liten «nummer 2-avis», valgte vi i 2022 å ansette egen redaksjonell datautvikler i iTromsø. Vi er så heldige å ha medarbeidere med god innsikt og erfaring med datadrevet journalistikk, og med egen utvikler på plass kunne vi etablere vårt eget databord.

I november 2021 utlyste vi stilling som redaksjonell utvikler. I april 2022 var ansettelsen klar. Foto: Faksimiler av Journalisten og M24

Databordet startet i 2022 en rekke spennende redaksjonelle prosjekter, både på iTromsøs egen kjøl og i samarbeid med andre Polaris-aviser i og utenfor Nord-Norge. Ved å koble skattelistene for flere år sammen, avdekket vi for eksempel økte økonomiske forskjeller lokalt og nasjonalt, og vi kunne påvise at jo høyere formue folk har, desto mer økte de også egen inntekt. Dette er også et eksempel på data og analyse som ble delt med flere aviser, både lokale og nasjonale.

Kunstig intelligens er på full vei inn i journalistikken, og iTromsø ønsker å utforske dette nærmere. Vi har derfor inngått samarbeid med ulike aktører som kan bidra i så måte. Dette arbeidet vil databordet fortsette å utforske også i tiden som kommer.

Foto: Ronald Johansen

Podkast

I november var det duket for premiere på en helt ny podkast fra iTromsø, faktisk den første i mediehusets historie. «Feedback med Egon» er en podkast om musikk, der Egon Holstad inviterer gjester fra musikkbransjen til samtale om alle aspekter ved musikk – referanser, erfaringer, historier og anekdoter.

Podkasten retter seg mot et nasjonalt publikum, der en ny episode slippes annenhver uke. Tilbakemeldingene har vært veldig gode, og vi mener vi her fyller et vakuum i norsk medielandskap.

Foto: Ronald Johansen

Avisens samfunnsrolle

Det klart viktigste redaksjonelle prosjektet vårt i 2022 var oppstarten av «Byen vår». Over ett år, fram til over kommunevalget 2023, skal vi systematisk undersøke økonomiske og sosiale forskjeller i Tromsøs bydeler. Vi har til nå produsert en lang rekke Byen vår-saker der vi har undersøkt viktige levekår som bolig, skole, arbeid, inntekt og kommunens tilbud til de som faller utenfor.

Prosjektet startet imidlertid i oktober med publiseringen av to omfattende webdokumentarer. Den første – «Rute 33 – en klassereise» – tar leserne med på en virtuell reise med bussrute 33, en rute som går gjennom en rekke levekårssoner på Tromsøya, der man underveis på reisen får informasjon om de ulike bydelene og hva som kjennetegner dem. Den andre webdokumentaren – kalt «Byen vår – hva tror du at du vet?» – inneholder quiz og dessuten levekårsstatistikk for de enkelte bydeler.

Takk til Fædrelandsvennen for lån av datakode og oversikt over aktuelle levekårsdata fra SSB, en gavmild deling av kunnskap mellom Polaris-aviser!

Vi supplerte imidlertid Fædrelandsvennens metode med mer data, slik at vi på en mer detaljert og inngående måte har kunnet undersøke interne sosiale og økonomiske forskjeller enn det lokalaviser har gjort før. Blant annet hentet vi inn informasjon fra Eiendomsregisteret, skattelistene og kjøretøyregisteret, samt informasjon gjennom en rekke innsynsbegjæringer til Tromsø kommune.

Gjennom artikkelserien har vi avdekket at stadig flere tromsøværinger rammes av økende boligrenter og priser på mat og strøm, ikke bare tradisjonelle lavinntektsgrupper, men også folk med helt vanlig inntekt. Vi har jobbet mye for å få de som rammes i tale. Vårt mål er at helt vanlige tromsøfolk selv skal komme til orde og fortelle om sin virkelighet, heller enn kun å intervjue eksperter som snakker om endringer i deres hverdag.

Ved hjelp av en egen QR-kode og egen logo jobbet vi dessuten aktivt med å markedsføre prosjektet. Blant annet fikk vi plakater hengt opp på byens busser i forbindelse med lanseringen av «Rute 33» (og dessuten produsert kinoreklame med samme budskap under Tromsø Internasjonale Filmfestival 2023).

Kommunale boliger

En av sakene i Byen vår-prosjektet som har medført stor oppmerksomhet og engasjement, både blant leserne og politikerne, er reportasjene vi har skrevet om tilstanden til Tromsøs kommunale boliger.

Foto: Faksimile av iTromsø 19. desember 2022

Gjennom innsyn i kommunale rapporter og oppsøkende virksomhet dokumenterte vi at en rekke småbarnsfamilier bor i saneringsklare boliger – boliger med hull og sprekker, toaletter som lekker og dører som ikke kan lukkes, boliger med råte og mugg der barn blir syke som følge av dårlig inneklima.

Boligen til Karoline og hennes to barn ble av barnevernet karakterisert som «helsefarlig» og «uforsvarlig å ha barn boende i», mens kommunen har gitt disse boligene tilstandsgrad 3, som betyr at de bør rives. Likevel tilbys de altså til kommunens innbyggere – som ikke har andre alternativer.

I reportasjene har vi grundig avveid i hvilken grad de omtalte bør anonymiseres. Ingen av barna er blitt identifisert, mens voksne kun er omtalt med fornavn. Heller ikke boligene er nøyaktig identifisert eller lokalisert.

Reportasjen om alenemor Karoline, som ble publisert i desember 2022, førte til politiske reaksjoner. I februar 2023 fikk Karoline tildelt ny og bedre bolig til seg og sine to barn.

Bompenger

Vedtaket om å innføre bompenger i Tromsø er – ikke overraskende – blitt heftig diskutert lokalt. iTromsø har fulgt debatten tett gjennom en rekke saker. Mange av disse har gått naturlig inn i Byen vår-konseptet. Blant annet har vi påvist at bileierne med lavest inntekt i Tromsø er de som er mest utsatt for bompengeavgiftene, mens de rikeste slipper billigst unna, både med tanke på hvor de bor og hva slags type kjøretøy de har tilgjengelig. Eierne av byens elbiler – som betaler halv pris ved bompasseringer – har nemlig i snitt 200.000 kroner høyere inntekt enn folk som kjører bensin- og dieselbiler.

Vi har også sett på hvordan den enkelte kommunestyrepolitiker selv rammes av disse avgiftene. 17 av de 43 folkevalgte i kommunestyret bor i bompengesone 1, den største sonen som inkluderer sentrum og som dessuten er sonen med klart flest tilbud innenfor sine grenser. Politikerne er overrepresentert i sentrumssonen, og de er dessuten betydelig overrepresentert med tanke på tilgang på elbiler. Med andre ord slipper de betydelig lettere unna enn befolkningen for øvrig.

Vi har mottatt, og mottar fortsatt stadig, mange positive tilbakemeldinger på Byen vår-prosjektet. Når dette skrives, har vi samlet hatt rundt 250.000 sidevisninger på disse sakene.

Mottatte priser

Foto: Faksimile av iTromsø 14. og 16. mai 2022

Singelskarven (NJ Nord)

Journalist Svein Harald Lian og fotograf Ronald Johansen vant prisen for beste enkeltstående artikkel under den årlige prisutdelingen til Norsk Journalistlag Nord. Prisen fikk de for saken «Anitas kamp».

Juryens begrunnelse for tildelingen:

«Singelskarven deles ut til beste enkeltstående artikkel, nettsak, TV-innslag eller lyd-innslag som podkast eller radio.

Årets vinnere har vist at jenter fortsatt mangler et rettsvern. Det er urovekkende at dem en må kunne forvente skal ta et barn og unge i forsvar – svikter totalt. Da er det godt at vi har journalister som vinnerne av Singelskarven. Disse journalistene har på forbilledlig måte tatt kildens posisjon og formidla historia på en gripende, men nennsom måte. Det, samt at journalisten hadde tålmodighet og ikke ga seg, kommer journalistene til ære.»

Avgitte priser

Foto: Faksimile av iTromsø 24. desember 2022

Årets tromsøværing 2022

Det skulle være en hyggelig hyttetur for idrettsklassen ved Tromsdalen videregående skole, men utviklet seg i stedet til et branndrama for 19 elever og tre lærere på turlagshytta Nonsbu.

Da de sammen skulle lage seg mat på kvelden, viste det seg at noe alvorlig var galt med gasstanken. Propangass lekket ut i hytta, og snart sto det store flammer ut fra gasstanken. På et øyeblikk var alle midt i et branninferno inne i hytta.

Lærerne på Nonsbu viste en handlekraft som berget liv og helse denne kvelden 23. mars 2022. De fikk lempet ut den brennende gasstanken, mens de andre lærerne – i samarbeid med elever – sørget for å få ryddet hytta for mennesker. Alt før hele hytta sto i full fyr.

iTromsøs lesere valgte i desember å stemme lærerne fram til Årets tromsøværing 2022.

Årets idrettsutøver

Andreas Leknessund startet sykkelåret med å ta en etappeseier i Sveits rundt, der han også endte på en overraskende sterk 13. plass sammenlagt. Deretter hadde han en fremtredende rolle som lojal hjelperytter for sin franske kaptein Romain Bardet gjennom hele Tour de France, noe som ga Leknessund fortjent internasjonal oppmerksomhet.

Av andre store høydepunkt i 2022 er seieren på hjemmebane i Arctic Race of Norway i august, der tromsøværingen gikk solo over målstreken i Trondheim og vant etappen – og dessuten tok sammenlagtseieren.

Kanonsesongen førte til at iTromsø kåret han til årets idrettsutøver, for øvrig for andre gang.

Novellecup

iTromsø var for fjerde gang medarrangør av Novellecup. Novellekonkurransen er for forfattere med nordnorsk tilknytning og arrangeres i samarbeid med litteraturfestivalen Ordkalotten og Sparebanken Nord-Norge.

Tema i 2022 var «Sannhet og forsoning», og vinner av konkurransen og prispremien på 40.000 kroner ble Emma Tamba, mens Johanna Berg Davidsen tok andreplassen og en prispremie på 10.000 kroner.

Journalistfaglig utvikling

Flere redaksjonelt ansatte har gjennom året deltatt på ulike kurs:

  • I 2022 valgte vi å sende fire ansatte på Skup-helg i Tønsberg, hvor vi også hadde en sesjon om «hverdagsgraving i et mindre mediehus».

  • En av våre journalister deltok på todagers økonomi- og regnskapskurs for journalister i regi av IJ

  • To medarbeidere deltok på Data-Skup.

  • Størsteparten av redaksjonen deltok på Svarte Natta-konferansen i Tromsø

  • En redaksjonell medarbeider deltok på Future Week i Bergen

  • Vi var så heldige å få Eirin Larsen (daværende journalist og ansvarlig for sosiale medier i Adresseavisen) til å komme opp til oss i Tromsø og holde et dagskurs for hele redaksjonen i hvordan optimalisere bruken av sosiale medier.

  • Flere medarbeidere har dessuten deltatt på digitale kurs i regi av konsernet, blant annet knyttet til innføringen av CNP (tekst og stream)

Vi har dessuten selv holdt kurs for de øvrige mediehusene i PMNN: I april holdt iTromsøs Rune Ytreberg intern grave-workshop i Tromsø, mens han i oktober hadde en ny runde med kurs i økonomijournalistikk.

Vi var også representert ved andre graveseminarer, både i Sverige og Danmark, der vi foredro om «hverdagsgraving».

Av annen faglig utvikling kan nevnes samarbeid med Oslo Met og Universitetet i Tromsø knyttet til ulike utviklingsprosjekter.

Vi har i redaksjonen medarbeidere med spisskompetanse på flere felt, som økonomi, datastøttet journalistikk, podkast, lyd/bilde-redigering, kommentarskriving mm. Dette er unik kunnskap som vi forsøker å legge til rette for at også kommer øvrige i redaksjonen til nytte. Til nå har dette skjedd gjennom råd, veiledning og samarbeid, men vi bør bli flinkere til mer organisert deling av kunnskap på tvers av redaksjonens ansatte, for eksempel gjennom intern kursvirksomhet.

Etikk

iTromsø har ikke hatt noen saker til behandling i PFU i 2022. Imidlertid har vi i flere tilfeller gjennom året funnet omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk.

Vi vet at vi dessverre gjør feil innimellom, og at disse feilene blir eksponert for et stort publikum og blir lagt merke til. Vi vet også at tekst og vinklinger kan misforstås eller fremstå upresist, slik at fremstillingen kan få en ikke-tilsiktet virkning eller betydning.

I disse tilfeller forsøker vi å rette opp, korrigere og presisere, alt i henhold til VVPs bestemmelser. Vi har nå også fått opprettet en egen rettelogg, som er lenket opp i menyen på nettfronten vår.

Vi får fortsatt en rekke henvendelser fra tidligere intervjuobjekter som ber om sletting av saker og/eller bilder. iTromsø sletter svært sjelden tidligere saker og bilder, og har også en meget høy terskel for å endre innhold som for lengst er publisert. Vår oppfatning er at det vi skriver og publiserer inngår som del av vår felles historie (og mediehistorie).

Når det er sagt, ser vi at det helt unntaksvis kan avdekkes gode grunner til at hele eller deler av tidligere publisert materiale bør endres eller fjernes fra nett. Vi vektlegger da i særdeleshet faktiske feil, intervjuobjektets alder og/eller evne til å overse konsekvensene av sine uttalelser, sakens generelle offentlige interesse og/eller hvorvidt det publiserte materialet i dag fremstår som unødig belastende.

Kilder

Vi har ingen spesifikk oversikt over eller telling av de kildene vi bruker, annet enn at det naturlig nok er en meget stor andel av lokale kilder. Vårt primære ønske er å finne – og løfte fram – kilder som faktisk berøres, de som faktisk kjenner konsekvensene av de sakene vi skriver om på kroppen.

En mer inngående kunnskap om alder, kjønn mv. ville vært høyst interessant, og kanskje noe redaksjonell analyse i Polaris kunne ha sett nærmere på?

Mest leste saker

Dette er våre mest leste saker i 2022:

Åpne saker

  1. Giftet seg i mai. Nå har Helle (33) gått bort

  2. To menn omkom i bilulykken på Skattøra

  3. Solveig Worum er død: – Hennes mot og styrke var unik

  4. Den skadde funnet på fastlandet: – Han fortalte at både armer og bein var brukket, og at han brukte flere timer på å klare å ringe oss

  5. Mannen som falt fra fjell på Senja var tysk turist – her fant de ham

  6. Rute 33 – en klassereise

  7. Dødsulykke på Skattøra – flere bekreftet omkommet

  8. Drosjesjåføren reddet dagen da Kaja skulle gifte seg: – Jeg har kjørt maxitaxi i Tromsø i 15 år, og jeg har aldri hatt en så trivelig tur

  9. Tromsø-mann i 50-årene omkom i sykkelulykke – hodet skal ha truffet en stein

  10. Kastet ut turist med hjelp av politiet: – Hun begynte å gråte og skalv og var veldig redd

Plussaker

  1. 19-åring tatt i 144 km/t

  2. Representanter for miljøet de omkomne tilhørte: – Vår viktigste jobb er å ivareta de som er berørte

  3. Boligen ble kjøpt for tre måneder siden og selges nå for 4 millioner kroner mer. Slik forsvarer megleren prisen

  4. Politikerne vedtok høyde på 15 meter – nå er hotellet 45 meter

  5. Huset selges under tittelen «uferdig hus» – familie taper millioner

  6. Her fraktes ulykkesbilen fra åstedet

  7. Henrik mistet sønnen Haakon i selvmord. Nå vil han hylle miljøet som betydde så mye for ham

  8. Mann i 30-årene fra Tromsø omkom i fallulykke på Breivikeidet

  9. Ble nektet fast jobb og truet med fengsel – nå har Moe nok en gang vunnet i retten mot Tromsøysund Sokn

  10. De kjøpte hus i den dyreste gata i Tromsdalen.

Leserinnlegg

  1. Jeg ble ikke orientert om dette grenseløse ansvaret i min lærerutdanning

  2. Noen har stjålet gleden min

  3. Barn som aldri flytter

  4. I dag melder jeg meg ut av kvinnebevegelsen – itromso.no

  5. Vi må slutte å se på kriminelle MC-gjenger som vanlige familiefedre som liker å kjøre tur sammen

  6. Sommerkropper på stranden: «Sånn blir du dersom du spiser så mye is»

  7. Dette er galskap. Dette kan vi faen ikke la skje.

  8. Hva høres best ut i ditt hode: «Kongeriket Norge» eller «Den norske republikk»?

  9. Derfor varer ikke Putin så mye lenger nå

  10. Jeg melder meg med dette inn i Arbeiderpartiet

Kommentarer

  1. Jammen, kjære søringer, dere har jo selv valgt å bo der!

  2. Monarkiet som reklamekanal for kvakksalveri

  3. Hvil i fred, Posten

  4. Det enkleste er pistol

  5. Per-Willy Amundsen kjønner ikke samtiden vår

  6. Vi ere en nasjon på vranga

  7. Eliten, «vanlige folk» og åndelig kollaps

  8. Ingenting oser mer arbeidslyst enn det ultrasexy ordet «tvungen lønnsnemnd»

  9. Dette er pinlig for Tromsø

  10. Vi må snakke om venninna mi

Mest sette videoer:

  1. Direkte: Finnsnes – Salangen

  2. Begge lag har fått en tøff start på sesongen. Se Valhall-Kvaløya her

  3. Finnsnes – Krokelvdalen

  4. Politimannen sa han var der på grunn av støy. Så plutselig tar han tak i mikrofonen

  5. Vinterserien: Se søndagens kamper i Skarphallen i opptak

Årets beste bilder

I tunge eller lystige tider – et bilde er minst like viktig som ordene som blir skrevet. Her er iTromsø-fotograf Ronald Johansens utvalgte egne bilder fra nyhetsåret 2022:

Årets beste tegninger – måned for måned

iTromsø avistegner Odd Klaudiussens («Klaudius») personlige favoritter fra 2022:

De viktigste sakene

Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022, utover sakene som er beskrevet øvrige steder i årsrapporten:

Spionsaken

I en årrekke hadde han presentert seg med den brasilianske identiteten José Assis Giammaria (37). Høsten 2021 mottar sikkerhetsekspert Gunhild Hoogensen Gjørv ved Senter for fredsstudier en henvendelse fra mannen om mulighetene for et gjesteopphold som forsker ved Universitetet i Tromsø, og på nyåret 2022 innvilges han plass som gjesteforsker.

I oktober pågripes imidlertid mannen av politiet i Tromsø på vei til jobb på universitetet. Ifølge PST er hans egentlige identitet er Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44), en russisk spion, noe han selv benekter.

Foto: Faksimiler av iTromsø 26. og 27. oktober 2022

Det er første gangen PST har pågrepet en person de mener er såkalt «illegalist» i Norge, altså en person som jobber som spion under falskt navn og falsk identitet.

Pågripelsen i Tromsø vekket betydelig internasjonal oppmerksomhet, og iTromsø skrev naturligvis en rekke saker om spionsaken.

Øvrige saker:

Spørsmål fra Polaris-stiftelsen

1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?

iTromsø jobber kontinuerlig og aktivt med innsyn i offentlige dokumenter, i særdeleshet mot Tromsø kommune, men også mot en rekke andre etater og offentlige institusjoner. Offentlighetsloven er etter vår mening en av de beste redskapene pressen har til å drive aktivt oppsyn og kontroll med kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet.

Dessverre er det digitale journalsystemet til Tromsø kommune gammelt og svært lite brukervennlig, noe som fører til at kan være krevende å orientere seg i journalene. Verre er det likevel at kommunen i en årrekke ikke har fulgt loven med hensyn til arkivering og journalføring, noe iTromsø gjennom en rekke saker har avdekket og påpekt.

I fjor høst hadde den kommunale arkivtjenesten et etterslep på hele 19.000 dokumenter som ikke var arkivert, og byarkivaren har varslet om rystende forhold, med «høy risiko for underslag, korrupsjon og ulovlig ressursbruk av kommunale midler og makt».

I 2021 fikk Tromsø kommune åtte konkrete pålegg om utbedringer fra Arkivverket, men på tampen av 2022 var kun ett av disse avvikene lukket. Tromsø kommune erkjenner selv at de ikke overholder lovkrav som stilles til åpenhet og gjennomsiktig i forvaltningen.

2. Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?

Det korte svaret mitt er nei. Vi opplever at Polaris som konsern er tuftet på en tanke om at avisene selv skal kunne bestemme sin egen profil og beholde sitt særpreg, og at dette også manifesterer seg i praksis.

Vi opplever ikke innholdsutviklerne som noen konkurrenter, men heller som nyttige sparringpartnere. Det skal understrekes at man i denne sammenheng selvfølgelig må være seg egen redaktørrolle bevisst. Mye kan måles og veies, men det gir i bunn og grunn kun et statusbilde her og nå (forutsatt at tallene faktisk er korrekte, selvfølgelig).

Man må ta det for det det er: Tall og målinger er svært interessant og det er absolutt relevant og nødvendig informasjon å tilegne seg, men det gir likevel begrenset innsikt i hva som er fremtidens behov, og dermed også hva som er nødvendig utvikling og innovasjon.

Er det noe et langt liv i pressen har lært meg, er det at det som fungerer feiende flott i dag ikke nødvendigvis gjør det i morgen. At det som var gårsdagens vinneroppskrift, like gjerne kan være morgendagens fiasko.

Vi støtter tanken om mediehusenes autonomi fullt ut. Samtidig vil jeg påpeke at det åpenbart fins rom for forbedringer når det kommer til mulighetene mediehusene har til samarbeid. I dag er samarbeidet i de ulike Polaris-regionene i stor grad knyttet til stoffutveksling, gjerne nedfelt i avtaler etter prinsippet «jeg får en sak av deg, så får du en av meg».

Jeg tror god journalistikk i tiden fremover i mye større grad vil dreie seg om å undersøke og avdekke skjulte tendenser og trekk i samfunnet, der vi selv må utforske og sammenstille større mengder data. Da trenger Polaris en langt bedre infrastruktur som muliggjør samarbeid om datasett, utveksling av ideer, arbeidsmetoder, kunnskap, koding osv. – både mellom mediehus i samme underkonsern og på tvers av disse.

3. Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?

Det kan ikke herske tvil om at de nevnte sakene – og flere kunne vært lagt til – har vært, og bør være, en øyeåpner både for norsk politi og påtalemyndighet og for norsk presse. Ikke minst viser disse sakene at pressen i altfor stor grad har lent seg på påtalemyndighetens bevisføring, som i ettertid altså har vist seg å være feil. Dessverre har pressen også lent seg i samlet flokk, der altfor få har stilt tilstrekkelige kritiske spørsmål. Tvert imot har vel såkalte sterke røster i pressen avfeid innvendinger og problemstillinger som har rokket ved bevisene og dommene i disse sakene.

Nå er det riktignok grunn til å påpeke at etterforskningsmetodene til norsk politi har endret seg til dels betydelig de siste årene. Ikke minst er det blitt tatt et oppgjør med datidens avhørsmetoder, der man påviselig tvang fram falske tilståelser. Like fullt er justismord ikke bare noe norsk politi, påtalemyndighet og rettsvesen har grunn til å skjemmes over. Også norsk presse må reflektere over at vi sviktet i samfunnsoppdraget når det gjaldt som mest, og ikke minst hva som skal til for at noe lignende ikke skal skje igjen.