500 nye boliger – 460 leiligheter i totalt ni blokker og 40 leiligheter i småhus – ønsker Bjørn Eiendom å få bygge på sin gamle industritomt på Bjørnstrand. I tillegg ser utbygger for seg kontorer, butikker og andre næringslokaler.

De høyeste blokkene er planlagt å ha mellom 12 og 14 etasjer, og til sammen ønsker man å bygge over 100.000 kvadratmeter langs fjæra og langs Stakkevollveien. Det er langs sjøkanten at de høyeste blokkene er planlagt å ligge.

Bjørn Eiendom har sendt et planforslag til kommunen som man ønsker skal bli lagt ut til offentlig ettersyn og høring.

Får nei fra byutviklingssjefen

Imidlertid møter utbygger på kvist hos byutviklingssjef Mette Mohåg og hennes avdeling, og Mohåg har fått medhold fra byrådet.

I et såkalt fagnotat peker Mette Mohåg på to forhold som gjør at man ikke vil sende planene til allmennheten:

«Det er to helt avgjørende innvendinger mot planforslaget, bebyggelsesstruktur og byggehøyder».

Når det gjelder bebyggelsesstruktur, mener byutviklingssjefen at utformingen på bygningene fungerer som en «mur» i det som er ønsket fra kommunens side – nemlig at strekningen fra Kullkransvingen til Tverrforbindelsen skal fungere som en «bygate».

Vil blokkere

I den overordnede kommunedelplanen (KDP) for Stakkevollveien vil man ha sammenhengende «urbanisering», noe Bjørnstranda vil motvirke, mener byutviklingssjefen.

«Valg av bebyggelsesstruktur legger opp til Bjørnstranda som et selvstendig, autonomt område som ikke tilrettelegger for god kommunikasjon med omgivelsene».

Dette er ikke utbygger enig i. I sitt planforslag står det at strukturen skal «ivareta den visuelle og fysiske forbindelsen mellom Stakkevollvegen og Tromsøysundet. Bebyggelsen er derfor plassert på tvers av Stakkevollvegens nord-sørgående retning. Bygningene er i tillegg gjort smale for å øke åpenheten».

Utfordrende byggehøyde

Å tillate blokker langs sjøen på 12 og 14 etasjer er også vanskelig, mener Mohåg. Ikke minst fordi andre utbyggere har fått nei til å bygge høyt. I KDP er nemlig høyeste tillatte byggehøyde langs sjøen syv etasjer, men at «enkelte» bygg kan tillates å være høyere. Når man nå vil bygge seks høyblokker, vil dette være et for stort inngrep.

«Det er åpenbart at planforslaget for Bjørnstranda utfordrer gjeldende kommunedelplans bestemmelser og retningslinjer på høyder på en helt annen måte enn tidligere».

Utbygger på sin side mener at det ikke spiller noen større rolle hvor høye byggene er.

Tilpasset til omgivelsene

«På grunn av avstanden til Stakkevollvegen og omkringliggende bebyggelse er konsekvensen av byggehøyden relativt lik uavhengig om bebyggelsen er 8 eller 14 etasjer».

Videre viser utbygger til at blokkene er plassert med kortsidene opp mot Stakkevollveien slik at siktlinjene fra bebyggelsen på oversiden ikke blir like påvirket som om blokkene sto med langsidene langs sjøen.

Men byrådet har heller lyttet til sin egen administrasjon enn til utbygger, og har derfor innstilt at planforslaget til Bjørn Eiendom ikke sendes ut til offentlig høring.

«Planforslaget må endres med hensyn til bebyggelsesstruktur og byggehøyder, i tillegg må øvrige merknader i administrasjonens saksfremlegg innarbeides i et nytt forslag», skriver byutviklingsbyråd Ragne Løkholm Ramberg.

- Skuffende

Eric Lawrence Wiik, styreleder i Bjørn Eiendom, er overrasket over at byrådet ikke vil godkjenne byggeplanene på Bjørnstrand.

– Notatet er skuffende og overraskende lesning. Vi er overrasket over at kommunen etter nærmere to års behandling foreslår å stanse saken rett før den kommer på offentlig høring, sier Wiik.

Videre forklarer han at de har respekt for at byutviklingssjefen er uenig i byggehøyden.

– Vi mener vi har utredet godt og i henhold til overordnede planer at virkningen av byggene er små, og at bokvaliteten blir høy. Dersom ingen blir plaget av byggene kan vi ikke forstå hva som er problemet. Vi føler at saken nå henger på en uenighet om den juridisk tolkningen av en retningslinje i kommunedelplanen om byggehøyder, og vi frykter at det kan ha gått prestisje i saken slik at den blir stoppet, sier han.

Han mener kommunen ikke har noe å tape på en offentlig høring.

– I stedet for å sette en stopper for utbyggingen på Bjørnstrand nå, vil en offentlig høring opplyse saken og gi et bredt grunnlag for eventuelle justeringer av planen, og vedtak/avvisning. Dette er en sak som fortjener en bred offentlig debatt og belysning. Kommunen har intet å tape på en offentlig høring, området, byen og miljøet har alt å vinne på det.