I dag viser hun bildene sine på Driv i forbindelse med Nasjonal Fotovandring som starter klokka 11.00 på Kaffebønna på Strandtorget.

Utbrent

– Jeg har alltid kameraet med meg. Jeg kobler ut når jeg tar bilder og hjernen får hvile seg når jeg ser gjennom linsa, sier Andersen.

Hun har vært utbrent siden 2005 og har fått en utmattelsesdiagnose.

– Jeg hadde kjørt meg selv ned i kjelleren og lagt meg på et aktivitetsnivå som ikke var sunt, forklarer Andersen.

Det førte til at hun i 2012 flyttet hjem til foreldrene i Sverige etter å ha bodd i Tromsø siden 2002.

Fotografering har hun drevet med siden 2007.

– Da jeg så over bildene mine oppdaget jeg at de kan deles opp i tre perioder. Den første var veldig minimalistisk med harde svart-hvite bilder. De reflekterte kontrollen jeg ønsket å ha. Da jeg kom hjem til Sverige og jeg etter hvert ble i bedre form så jeg et helt annet uttrykk i bildene, sier Andersen.

Den tredje fasen er relativ ny og ble innledet av et fotokurs med naturfotograf Lars Andreas Dybvik.

Rister på kamera

– Han har et prosjekt med uskarpe bilder. Bildene er mer innbydende og mykere. Dessuten er det lov å riste på kameraet. Det fant jeg veldig frigjørende, sier hun og ler.

Andersen mener at fotografering har hjulpet henne tilbake til en bedre helse, selv om hun nå er erklært ufør.

– De fant ingen feil på meg, men kroppen fungerte ikke, hjernen fungerte ikke og ingen behandling hjalp. Derfor måtte jeg finne en annen måte å bli friskere på, sier hun.

Hennes alternative behandlingsform ble altså fotograferingen.

Gratis terapi

– Det er en litt mer personlig behandlingsform. Også er det gratis, ler hun.

Andersen håper etter hvert at bildene hennes kan bli et levebrød.

– Min interesse ligger helt klart i kunstfoto. Jeg liker at det er kreativiteten som jobber, ikke det dyre utstyret du har kjøpt deg, forklarer hun.

Temaet for årets Nasjonale Fotovandring er ”kontraster”, noe Andersen også blir å reflektere gjennom bildene hun skal vise fram.

– Bildene er en speiling av kontraster i livet mitt, fra å ha vært helt i kjelleren til å begynne å fungere igjen, fra å leve i stilisert, distansert mørke til et liv fylt med mer farger, forklarer hun.

FOTOTERAPI: Å krype rundt på knærne og se verden gjennom kameralinsa fungerer som terapi for Cecilia Andersen. I dag kan bildene hennes ses på Driv i forbindelse med Fotoklubbens fotovandring i sentrum. Foto: Ronald Johansen