Egil Pettersen (69) var journalist i Nord-Norge i 50 år og et kjent ansikt for TV 2s seere fra 1992 til han gikk av med pensjon i 2020.
For et år siden fikk han et lite sår på nesen som ikke ville gro.
– Min nabo som er fastlege, stilte diagnosen på ett sekund: «Egil, det her er hudkreft. Det er ikke farlig, men kreften må skjæres vekk», sier Pettersen til VG.
Det var Pingvinavisa, internorganet til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som første brakte historien om hvordan nesen hans ble reparert.
En biopsiprøve bekreftet hudkreft. I august i fjor ble det utsatte området fjernet under dagkirurgi på plastikk-kirurgisk poliklinikk ved UNN.
Kirurgene tok en del av øret for å konstruere ny nese. Men vevet som ble satt inn, døde da det ikke fikk nok blodgjennomstrømming.
– Jeg er ingen tøffing og så meg ikke i speilet. Det var kona mi Eva som stelte såret og kunne konstatere at nesen var i ferd med å bli blå, sier 69-åringen.
Måtte trøste
Han hadde fått mobilnumrene til overlege Lavra Balto og lege i spesialisering Joakim Lagerlöf ved plastikk-kirurgisk avdeling og sendte dem bilde.
– Jeg måtte trøste dem, de var skikkelig lei seg. De syntes synd på meg og håpet det skulle være over, sier Pettersen.
I neste forsøk ble en stilket lapp fra venstre kinn brukt til å lage ny nesetipp.
– Da gikk det veldig bra. Men jeg takket nei til en tredje operasjon for å fjerne arrvev. Sønnen min Lasse på 40 sier at «pappa, endelig ser du litt tøff ut».
I flere måneder gikk den pensjonerte TV 2-reporteren med bandasje i ansiktet. Det ble lagt merke til, da han skulle hente barnebarnet Edvard i barnehagen.
– Da jeg fortalte at legene holdt på å reparere nesen fordi jeg hadde solt meg, utbrøt kompisen hans: «Bruker du ikke solkrem?!».
Solfaktor 50 pluss
Alle ungene kom løpende for å se farfaren til Edvard.
– Jeg har aldri vært sånn som ligger og soler meg, men har vært veldig mye utendørs – uten å være noen storforbruker av solkrem.
Pettersen sier han har lært – nå bruker han caps og solkrem faktor 50 pluss.
– Nesetippen er det mest solutsatte punktet på kroppen. Det å få hudkreft der er ganske vanlig, sier lege Joakim Lagerlöf til Pingvinavisa.
Årlig opererer og rekonstruerer plastikk-kirurgene ved UNN rundt 100 neser.
– Alle blir sjokkert over å se hvor mye vi faktisk kutter vekk. Men vi nå ta så mye at vi er helt sikre på at vi fjerner alle de onde cellene, sier Lagerløf.
Takknemlig
Pettersen er opptatt av å gi honnør til legene som behandlet ham.
– Vi har en spesialisthelsetjeneste som utelukkende får penger til operasjoner og etterpå må skyve pasientene over på fastlegene. Det nektet disse to å gjøre.
Pettersen sier at den nære kontakten og tette oppfølgningen fra legene og klinikkens åpne dører etter operasjonene ga ham trygghet.
– Jeg var aldri redd. Jeg har vært plaget av noe som ikke har vært farlig, bare tatt tid å reparere. Sammenlignet med det jeg har møtt av skjebner opp gjennom årene, er det en bagatell.