Til sammen har Skatteetaten ilagt tre stortingsrepresentanter fra SV over to millioner kroner i økt inntekt for fordelen med fri pendlerbolig i Oslo.
Skattekravene lander dermed på over én million kroner.
Det viser nylige endringer av politikernes ligninger, som VG har fått innsyn i etter en begjæring til Skatteetaten.
Totalt 38 tidligere og nåværende toppolitikere fikk skattekrav i høst, for bruk av gratis pendlerbolig fra Stortinget og Statsministerens kontor i årene 2017 til 2020.
Bare åtte politikere har så langt valgt å være åpne om både kravets størrelse og årsaken. Mange VG har kontaktet med spørsmål om pendlerboligsaken har latt være å svare.
Nestleder fikk størst smell
SV-eren med det største skattekravet er nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
Han er en av de heteste kandidatene til å ta over som SV-leder når Audun Lysbakken gir seg på partiets landsmøte til våren.
Partitoppen, som for tiden er opptatt i krevende budsjettforhandlinger med regjeringen, fikk nylig fastslått 1.026.644 kroner i økt inntekt for årene 2017 - 2020 for fordelen av fri pendlerbolig.
Økningen skyldes at Skatteetaten har lagt til markedsverdien av pendlerboligen hans i Oslo alle fire årene.
Det gir en skattesmell på 477.330 kroner.
I fjor ble det kjent at Fylkesnes både leide ut en leiligheten i Oslo og deler av hjemmet sitt i Troms, mens han bodde gratis i pendlerbolig i Oslo på skattebetalernes regning.
Fylkesnes har vært åpen om at han hadde en sak hos Skatteetaten, men har frem til nå ikke kommentert størrelsen på kravet. Når VG sender ham tallene fra Skatteetaten, tar han kontakt:
– Skattekravet skyldes den delvise utleien av leiligheten i Tromsø, sier Fylkesnes til VG, før han må tilbake til budsjettforhandlingene.
På grunn av leieinntektene på hjemstedet, la Skatteetaten til grunn at pendlerboligen i Oslo ikke lenger var skattefri.
SVs kommunikasjonssjef Siri Gjørtz skriver til VG i en tekstmelding på vegne av de tre:
– Skatteetaten mener det er «unnskyldelige forhold», som at de har fått feil informasjon fra Stortinget og fordi Stortingets administrasjon regelmessig har avklart skatterettslige spørsmål med skatteetaten.
– Utover dette er spørsmål om skatt et forhold mellom skatteetaten og hver enkelt representant, fortsetter hun.
Også Stortinget og Statsministerens kontor fikk store krav om arbeidsgiveravgift, som de vil betale.
– Stor belastning
– Nå har vi endelig fått en avslutning på saken. Jeg har nylig betalt det Skatteeetaten mente jeg er skyldig i skatt, sier stortingsrepresentant Mona Lill Fagerås (SV) fra Nordland.
Økt inntektsgrunnlag på 419.682 kroner i 2019 og 2020 ga et skattekrav på 194.733 kroner, viser opplysninger fra Skatteetaten til VG.
– Jeg skulle ønske vi hadde fått beskjed med en gang vi kom på Stortinget, at vi med pendlerbolig ikke kan leie ut en del av hjemmet skattefritt, sier Fagerås.
Fagerås fortalte allerede for et år siden i VG at hun risikerte en skattesmell på grunn av utleie på hjemplassen. Det slo til.
Leietakeren var en ung, enslig asylsøker som trengte bosted etter at myndighetene ikke hadde ansvar for ham lenger. Han leide en hybel i underetasjen.
Fagerås og sønnen har sitt et eget bad i en annen etasje, men fordi badet som fulgte med hybelen nede lå ute i et felles areal, regnet Skatteetaten den som en del av resten av huset. Dermed utløste det skatteplikt på pendlerboligen Fagerås hadde i Oslo, mente etaten.
– Jeg tjente 5000 kroner i måneden på utleien, men må nå altså betale 10.000 kroner mer skatt per måned for fordelen av å ha pendlerboligen i Oslo, sier Fagerås til VG.
– Jeg er ikke noe glad for å ha vært i denne situasjonen eller å bli nevnt hver gang kommentarfeltene går varme og stortingspolitikere blir kalt for noen svindlere. Det er selvsagt en stor belastning.
– Veldig frustrerende
Skatteetaten har også økt SV-representant Freddy André Øvstegårds skattbare inntekt med 711.498 kroner.
Det har gitt ham en skattesmell på 323 989 kroner, viser innsyn VG har fått i hans nylig endrede ligning.
Øvstegård har ikke selv besvart VGs henvendelser i dag.
Øvstegård har tidligere fremlagt dokumentasjon på at han selv tok selv opp skattesituasjonen sin med administrasjonen flere ganger før pendlerboligskandalen sprakk, uten at han fikk korrekt veiledning om å skatte mer.
I fjor gikk Stortinget til det uvanlige skritt å rykke ut og beklage at noen folkevalgte var blitt villedet.
– Jeg synes det er veldig frustrerende å bli feilinformert av Stortinget, sa Øvstegård den gang.
Store konsekvenser
Pendlerboligsaken har felt to statsråder og en stortingspresident; først gikk Kjell Ingolf Ropstad (KrF) av som både minister og partileder da Aftenposten avslørte at han ikke var reell pendler fra gutterommet i Agder, i september i fjor. Han fikk økt inntekten med over 600.000 kroner.
I desember trakk stortingspresident Eva Kristin Hansen seg. Hansen eide bolig på Ski, samtidig som hun hadde gratis pendlerbolig fra Stortinget.
Hun opplyste ikke om at hun eide en bolig der, til tross for at det er nærmere Oslo enn de 40 kilometerne som er grensen for å få gratis bolig fra Stortinget.
Hansen trakk seg da politiet åpnet etterforskning i pendlerboligsaken. Det viste seg senere at etterforskningen ikke omfattet henne.
Hun har ikke fått krav av Skatteetaten.
I mars gikk Hadia Tajik (Ap) av etter VGs avsløring av at hun fikk skattefri pendlerbolig basert på en kontrakt som aldri ble tatt i bruk.
Hadia Tajiks sak som VG omtalte er imidlertid fra perioden før 2017, og ikke del av den kontrollen Skatteetaten nå har gjennomført. Tajiks skatt for perioden 2017 til 2020 er kontrollert og funnet i orden av Skatteetaten.